Gryr i norden

Luking på grasrota

Høye strømpriser gjør folk urolige og sinte. Hva kan fagbevegelsen gjøre?

Andreas Tharaldsen, servitør og ungdomsleder i Fellesforbundet avdeling 10
GARTNER PEGGY? LO-lederen må ikke idiotforklare grasrota, skriver forfatteren. Aleksandra Hanna PestkaGARTNER PEGGY? LO-lederen må ikke idiotforklare grasrota, skriver forfatteren. Aleksandra Hanna Pestka

Strømprisene vi har sett det siste året er det perfekte eksemplet på at de styrende elitenes tro på markedet og EU krasjer med folk flest forventninger til politikken. I en slik situasjon kan vi la dissolusjonen spre seg og destruktive krefter mobilisere støtte. Eller vi kan organisere oss og skape et konstruktivt alternativ. Et eksempel på det sistnevnte så vi tidligere i høst. 19. september demonstrerte fagforeningsfolk foran Stortinget mot de høye strømprisene og for politisk styring av kraftmarkedet. Initiativtakerne var Industriaksjonen som samler tillitsvalgte og fagforeningsaktivister på tvers av forbund i LO. På Eidsvolls plass skinte solen på 53 fagforeningsfaner. Fra talerstolen ga tillitsvalgte klar beskjed til politikerne og forlangte makspris på strøm. Også vår egen fagforeningsleder Merethe Solberg i Fellesforbundet avdeling 10.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

En viktig reise

I midten av oktober kjørte en buss mellom et titalls svenske gårder. Passasjerlisten var mildt sagt uvanlig: rundt femti personer, blant annet bygningsarbeidere fra Litauen og Ukraina, rengjøringsfolk fra Usbekistan, landbruksarbeidere fra Uganda, svenske fagforeningsfolk, journalister, fotografer og en tegner. Gruppen besøkte viktige gårder innen svensk matproduksjon, gårder som produserer melk, kjøtt og grønnsaker som man kjøper i vanlige matbutikker. Reisen ble arrangert av Sveriges mest uventede fagforening: Solidariska lantarbetare. Den består av migrantarbeidere fra ulike land som jobber i det svenske landbruket. Formålet med reisen var å komme i kontakt med flere arbeidere som bor isolert på gårdene. Konkret var målet å gi dem informasjon på deres eget språk om rettighetene de har i Sverige.

Emil Boss

Skift og turnus er samme sak

Det var en viktig tariffpolitisk seier da skiftarbeidere som jobber helkontinuerlig fikk gjennomslag for 33,6 timers arbeidsuke i 1987. Arbeidstidsforkortelsen kompenserer for belastningen ved å jobbe døgnet rundt, hele uka, året rundt. 40 år senere er det på tide at dette prinsippet også omfatter oss som jobber turnus og har 35,5-timersuke. Allerede i 1996 påpekte Likestillingsombudet at forskjellen i ukentlig arbeidstid innebar «en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn» og derfor var ansett å være i strid med likestillingsloven. I helsetjenestene trengs det sykepleiere og helsefagarbeidere på jobb 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Søndager, jul, påske og i ferier. Pasientene trenger omsorg, behandling og sykepleie uavhengig av hvilken tid det er på døgnet. Mange steder er det like travelt klokka tre på natta og 1.

Gro Lillebø

Etter Credo

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.

Andreas Tharaldsen