Kronikk

Flukten fra konvensjonene

Siden 2008 har norske regjeringer gått inn for å løsrive seg fra våre flyktningrettslige forpliktelser.

GRENSESETTING: Det høye antallet flyktninger som kom i 2015 forsterket en tendens til å stramme inn innvandringspolitikken, skriver forfatteren. Her fra Storskog. FOTO: VIDAR RUUD, NTB Vidar RuudGRENSESETTING: Det høye antallet flyktninger som kom i 2015 forsterket en tendens til å stramme inn innvandringspolitikken, skriver forfatteren. Her fra Storskog. FOTO: VIDAR RUUD, NTB Vidar Ruud

Professor Hans Petter Graver skriver i Klassekampen 23. september om Fridtjof Nansens viktige pionerarbeid for flyktningers rettigheter. Graver skriver at den største forskjellen på flyktningarbeidet på Nansens tid og i dag, er utviklingen av internasjonale konvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Flyktningkonvensjonen, og kontrollorganer som den internasjonale domstolen i Strasbourg (EMD). På slutten av kronikken skriver Graver at regjeringen i Storbritannia har sendt et lovforslag til parlamentet som har til hensikt å svekke EMDs innflytelse over britisk flyktningpolitikk. Storbritannia ønsker med andre ord å løsrive seg fra de flyktningrettslige forpliktelsene som de tidligere har sluttet seg til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Mens demo­kra­tene debatterer mili­tær­hjelp, er Israels krigs­for­bry­tel­ses­ma­ski­neri allerede klargjort for fremtiden.

De 22 EU-landene som kritiserer Spania nå, løser ingen Ceuta-krise. De utnytter den.

Hva skjer når dorull­nisser og limpistol blir måle­stok­ken for den praktiske felles­kunn­skapen?