Anmeldelse

Fargespra­kende Piranesi-arv

Nasjonalmuseet finner spor av Piranesis arkitektoniske grafikk i malerier, film, litteratur og fotografier.

Kåre Bulie
FASCINERER: Blant verkene i Nasjonalmuseets utstilling om Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) er en rekke av kunstnerens fascinerende prospekter over byen han arbeidet i, Roma. FOTO: INA WESENBERG, NASJONALMUSEET Ina WesenbergFASCINERER: Blant verkene i Nasjonalmuseets utstilling om Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) er en rekke av kunstnerens fascinerende prospekter over byen han arbeidet i, Roma. FOTO: INA WESENBERG, NASJONALMUSEET Ina Wesenberg

Giovanni Battista Piranesi og diverse andre kunstnere

Nasjonalmuseet i Oslo

Står til 8. januar

Da Alfred H. Barr, direktør for Manhattan-institusjonen Museum of Modern Art, i 1936 tegnet et kart over den moderne kunstens utvikling, grep han også tilbake til 1700-tallets Italia. Rett nok var venetianeren Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) ikke blant kunstnerne som ble navngitt på katalogomslagets fysiske oversikt. I utstillingen, derimot, som bar navnet «Cubism and Abstract Art», var grafikken hans plassert i samme rom som verk av de moderne mesterne Pablo Picasso, Georges Braque og Paul Cézanne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kommentar

Noe har gått i stykker – ikke bare i Sverige, men overalt. Den enkle for­kla­ringen er at David Bowie var limet som holdt verden sammen.

Film

I fjor vant regis­sø­rene Oscar. Nå trues de av israelske ministre for sin nye film.

Kulturtirsdag

I høst fullføres tv-versjonen av «Hundre års ensomhet». Da var det på høy tid å få lest Gabriel García Márquez’ latin­ame­ri­kanske roman­klas­siker.