Anmeldelse

Fargespra­kende Piranesi-arv

Nasjonalmuseet finner spor av Piranesis arkitektoniske grafikk i malerier, film, litteratur og fotografier.

Kåre Bulie
FASCINERER: Blant verkene i Nasjonalmuseets utstilling om Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) er en rekke av kunstnerens fascinerende prospekter over byen han arbeidet i, Roma. FOTO: INA WESENBERG, NASJONALMUSEET Ina WesenbergFASCINERER: Blant verkene i Nasjonalmuseets utstilling om Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) er en rekke av kunstnerens fascinerende prospekter over byen han arbeidet i, Roma. FOTO: INA WESENBERG, NASJONALMUSEET Ina Wesenberg

Giovanni Battista Piranesi og diverse andre kunstnere

Nasjonalmuseet i Oslo

Står til 8. januar

Da Alfred H. Barr, direktør for Manhattan-institusjonen Museum of Modern Art, i 1936 tegnet et kart over den moderne kunstens utvikling, grep han også tilbake til 1700-tallets Italia. Rett nok var venetianeren Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) ikke blant kunstnerne som ble navngitt på katalogomslagets fysiske oversikt. I utstillingen, derimot, som bar navnet «Cubism and Abstract Art», var grafikken hans plassert i samme rom som verk av de moderne mesterne Pablo Picasso, Georges Braque og Paul Cézanne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kunst

Det er oppdaget feil kjølerør og taklek­kasje på Munch­mu­seet. Hva det vil koste å fikse feilene, er foreløpig uvisst.

Kommentar

Med kong Haralds død har billed­ve­vene i dronning Sonjas kunststall fått nye lag.

Musikk

– For meg har det vore viktig å spora dei lange linene i bruta­li­teten, seier komponist og filmskapar Knut Olaf Sunde.