Klassiske klassikereLyrisk rapsodi

I barndommens dal

SAMUEL BARBER & ELEANOR STEBER: Avbildet bak scenen på Metropolitan i New York 13. januar 1958, under arbeidet med Barber/Menotti-operaen «Vanessa». FOTO: BETTMAN/GETTY IMAGES BettmannSAMUEL BARBER & ELEANOR STEBER: Avbildet bak scenen på Metropolitan i New York 13. januar 1958, under arbeidet med Barber/Menotti-operaen «Vanessa». FOTO: BETTMAN/GETTY IMAGES Bettmann

Noen vil nok forbinde amerikanske Samuel Barber først og fremst med Adagio for strykere, som gjennom framførelser av Arturo Toscanini nærmest umiddelbart ble en klassiker. Så har det da også blitt spilt inn et utall ganger på diverse samlinger kalt «romantisk orkestermusikk», «music for lovers» og liknende. Stykket er hentet fra den andre satsen i Barbers strykekvartett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.