DebattBokbransje

Et mindre mangfoldig Bok-Norge?

Arne Vestbø, generalsekretær, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening NFFO

Det store samtaleemnet i bokbransjen de siste dagene har vært etableringen av konstellasjonen Forente Forlag, der Gyldendal går inn som eier i forlagene Spartacus, Press, Dreyer og Pax. Disse fire har over flere år markert seg som viktige utgivere av sakprosa på norsk, og har slik bidratt til en mer mangfoldig litteratur og en rikere offentlighet. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er glad for uttalelsene om at de fire forlagene skal beholde sine særegne profiler, men vi er likevel bekymret for hvordan dette vil påvirke den videre utviklingen av sakprosa på norsk. Vi ser en fare for at samlingen av redaksjonelle miljøer under samme tak vil gå ut over den litterære bredden. At de samarbeidende forlagene mener de vil oppnå stordriftsfordeler, er lett å skjønne. Et slikt grep kan også være et gode for mange forfattere og oversettere, med tanke på bedre oppfølging av den enkelte og mer profesjonell rettighetsforvaltning. Men mennesker som møtes i gangene og spiser lunsj sammen hver dag, vil påvirke hverandre og bli likere tankegangen. En slik mulig ensretting av redaksjonelle vurderinger er langt fra ønskelig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ukraina

Russland går etter sivile mål, Rønsen!

I «Rønsen på fredag» 21. august kjem spaltist Arild Rønsen med ein påstand som er like løgnaktig som politisk sjokkerande. Fordi, mens Russland har auka missil- og rakettangrepa mot Ukraina, og konsekvent går etter sivile mål, skriv altså Rønsen følgjande: «Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål.» Slik framstiller han imperialistmakta Russland og det angripne Ukraina som like ille i måten dei krigar på. Alle som følgjer nokolunde med i denne krigen, veit at det er løgn. Sidan eg ikkje mistenker Rønsen for ikkje å følgje med i nyheitene, ja, kva gjenstår da som unnskyldning for å spreie slike anti-ukrainske påstandar? Har Rønsen høyrt om «human safari»? I ukrainske nyheiter kan ein i dag lese om at russiske terroristar, posta ein skrytevideo som viste korleis ein drone jakta på ein syklande gut nær Kramatorsk, og drap han. Rønsen kan google grønsakhandlaren i Kherson som blei forfølgd av ein drone, han overlevde med store skader.

Gro Byrkjeland
Velferd

Overspent fra ­brumle­bassen Braanen

I ei tid der nordmenn aldri har spart mer privat eller vært rikere, bør ikke gratis varmekabler i oppkjørselen på hytta i Hemsedal være et velferdsgode. Det er subsidiering av de rikeste. Fordi jeg mener dette, ønsker Klassekampens politiske redaktør å spandere et kurs på meg i arbeiderbevegelsens historie. Jeg blir gjerne med, hvis han lover å melde seg opp til startkurs i presseetikk. Og kanskje et kveldskurs i redelighet. Det har ikke vært noen jeg har hatt større respekt for enn Bjørgulv Braanen i norsk presse. Jobben han har gjort for å bygge opp Klassekampen til det den er i dag, er sannsynligvis uten sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Av med hatten. Derfor var det så trist å lese hans tekst fredag, der jeg etterlates liten ære.

Lars West Johnsen
Viten

Måkene og oss

Visse temaer er blitt vanskelig å ta opp i dagens debattklima. Ett av dem er dyrevern. Da jeg i Viten-spalta 13. august forsøkte å belyse noen dilemmaer her – som hvorvidt vi skal legge innsatsen på enkeltarter eller på miljøet, med bakgrunn i at mange måker nå trekker inn til byene – ble jeg raskt kalt «måkehater» av organisasjonen Noah. En «naturvernrådgiver» og «fagsjef» i dyrevernorganisasjon (20. august) var så oppsatt på å vise hvor tåpelig jeg var, at de måtte dikte opp en falsk uttalelse: «Han ser kanskje for seg den nye måkearten med et nebb som evolusjonen har formet som en pølseklype?» Dette som et slags svar på at jeg tillot meg å dra inn selve grunnlaget for moderne biologi, evolusjonslæren. Det jeg påpekte, var det alle biologer bør vite, at endringer i miljøet kan føre til endringer i artssammensetningen.

Bjørn Vassnes