Kronikk

Flyktning­pro­blemet, da og nå

Fridtjof Nansens arbeid var starten på en rivende utvikling i folkeretten. Men vi er like avhengig av solidaritet i dag.

HUMANISTEN: Fridtjof Nansen mottok Nobels fredspris i 1922 til Fridtjof Nansen for sitt arbeid med krigsfanger og flyktninger, og ble Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. FOTO: NTB SygmaHUMANISTEN: Fridtjof Nansen mottok Nobels fredspris i 1922 til Fridtjof Nansen for sitt arbeid med krigsfanger og flyktninger, og ble Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. FOTO: NTB Sygma

Men likevel er det nå som jeg synes livet blir gråere og kaldere, og det er mindre og mindre som synes grønt og spirende å se frem til. Det kan være tegn på alderen kanskje, men jeg synes som du at den tid vi nå lever i er uhyggelig og trøstesløs.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Vi har ikke grunnlag for å si at Norge håver inn på kraft.

Insti­tu­sjons­barne­vernet er et system i forvitring. Det har vi visst lenge.

EU-vennlige kommen­ta­torer og politikere sto klare for å juble for et ja på Island. Så ble de til et samstemt sutrekor i stedet.