Fra min beskjedne balkong nederst i Niels Juels gate i Oslo ser jeg hver ettermiddag demonstrantene. Med ukrainske flagg går de mot den russiske ambassaden i Drammensveien. De har blitt færre. Disiplinerte og tålmodige. Hver dag fulgt av politiet. Hvem skal de egentlig beskytte? I parentes bemerket steinet vi vindusrutene i den spanske ambassaden i Oscarsgate i 1973. Franco-regimet hadde skutt to baskere. Ridende politi i Uranienborgveien – et stenkast unna – forholdt seg passivt observerende.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
