Anmeldelse

Klaustro­fo­biens mål

«Ved målet» viser hvor vanskelig det er å frigjøre seg fra seg selv.

Tosomheten blir utfordret når datter og mor (Josefine Frida og Anne Krigsvoll) får en gjest. FOTO: PERNILLE SANDBERG, RIKSTEATERET Tosomheten blir utfordret når datter og mor (Josefine Frida og Anne Krigsvoll) får en gjest. FOTO: PERNILLE SANDBERG, RIKSTEATERET

Av Thomas Bernhard

Oversatt av Sverre Dahl

Riksteatret

Regi: Johannes Holmen Dahl

Scenografi og kostymer: Nia Damerell

Lysdesigner: Norunn Standal

Komponist: Erik Hedin

Lyddesigner: Kolbjørn Lyslo

Koreograf: Kristin Ryg Helgebostad

Med: Anne Krigsvoll, Josefine Frida, Karl-Vidar Lende

Klaustrofobi går på ulike måter igjen som en rød tråd i østerrikeren Thomas Bernhards forfatterskap. Det er lett å tenke seg det som et resultat av alpelandskap og en knugende østerriksk borgerlighet med lite rom for den frie tanke. Litterært kommer det også til uttrykk i en gjennomgående, humørfylt misantropi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Ved veis ende

Dag Seierstad (1936–2026)

Kunst

I Paris stilte Ragnhild Keyser ut med Pablo Picasso. Her hjemme ble hun kalt en maler­kunstens stivkrampe­pa­sient, og verkene karak­te­risert som «kubistisk barnesnak».

Bøker

Bjørneboe er sentral i fortel­lingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr