Anmeldelse

Taus gotisk tragedie

Regissør Lucia Bihler har gitt «John Gabriel Borkman» stumfilmdrakt.

Julie Rongved Amundsen
HUSET MED DET RARE I: Det gotiske ved Ibsens «John Gabriel Borkman» er understreket av scenografien bestående av flere rom og et tårnværelse for Borkman å vandre rundt i. Olav Waastad (midten) som Erhart viser hvorfor han hører hjemme i en billedlig og ikke-realistisk teaterestetikk. FOTO: ERIKA HEBBERT, NATIONALTHEATRET HUSET MED DET RARE I: Det gotiske ved Ibsens «John Gabriel Borkman» er understreket av scenografien bestående av flere rom og et tårnværelse for Borkman å vandre rundt i. Olav Waastad (midten) som Erhart viser hvorfor han hører hjemme i en billedlig og ikke-realistisk teaterestetikk. FOTO: ERIKA HEBBERT, NATIONALTHEATRET

Nationaltheatret, Oslo

Av Henrik Ibsen.

Regi: Lucia Bihler.

Lysdesigner: Phillip Isaksen.

Videodesigner: Torbjørn Ljunggren.

Maskører: Ida Kristine Høgbakk og Rebekka Louise Refsnes.

Med: Kai Remlov, Trine Wiggen, Olav Waastad, Petronella Barker og Per Christian Ellefsen.

«John Gabriel Borkman» var Henrik Ibsens nest siste skuespill. Det ble uroppført i 1897, ni år før han døde. Verket markerte en symbolistisk og psykologisk dreining i Ibsens forfatterskap, og det er noe nærmest gotisk ved teksten om gamle bankmann Borkman som vandrer hvileløst omkring på loftet med sine hemmeligheter etter å ha sittet i fengsel for bedrageri.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

Tiden Forlag har tatt i bruk kunstig intel­ligens i det redak­sjo­nelle arbeidet. – Jeg er positivt overrasket over presi­sjonen, sier forlags­re­daktør Mattis Øybø.

Kommentar

Uhyre i politikken og uhyre på lerretet.

Kommentar

En følsom oppsetning av Michel Houelle­becqs «Sero­tonin» var blant høyde­punk­tene på årets Theater­treffen – det tyske teaters elite­fes­tival.