DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ada lovelace-dagen

Kunstig intel­ligens og Lady Lovelaces innsigelse

I dag er det andre tirsdag i oktober, og siden 2009 er dette internasjonalt blitt kjent som Ada Lovelace-dagen, der en feirer kvinners bidrag til naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk – STEM-fagene som den engelske forkortelsen blir (Science, Technology, Engineering. Mathematics). Hvorfor Ada Lovelace – hvem var hun og hva gjør henne spesielt minneverdig? Mitt forslag til svar: For det første er hun en imponerende representant for kvinners altfor ofte forbigåtte bidrag til de nevnte fagene – til dels lenge før Madame Curie. For det andre er hun berømt for tanker og utsagn med direkte relevans for dagens offentlige diskusjon om kunstig intelligens. Og for det tredje er hun en svært god representant for en måte å tenke på som nettopp bygger den nødvendige brua mellom humaniora og STEM-fagene. Angivelige eksperter har proklamert at det skillet mellom humaniora og naturvitenskap, som C.P. Snow (1905–1980) beskrev i sitt essay fra 1959 om de to kulturene, stadig eksisterer og til og med bekreftes av «teknologiske analfabeter» som den litteraturvitenskapelig og filosofisk skolerte Karl Ove Knausgård (se Klassekampen 15.juli.25). Men for å belyse spørsmålet, kunne en gjerne tatt med at Charles Percy Snow, sønn av en kirkeorganist og korleder, hadde doktorgrad fra Cambridge i fysikk og jobba faglig med relasjoner mellom fysikk og kjemi.

Jostein Gripsrud
Palestina

En seier for ­Palestina-bevegelsen

Forsvar Folkeretten skriver 28. september at loven mot handel med israelske bosetninger bør trekkes. Vi deler mye av kritikken, men trekker motsatt konklusjon. Lovforslaget slik det foreligger, er for svakt. Det skrev også LO i vårt høringssvar. Men at Norge nå er på vei mot et lovfestet og strafferettslig forbud mot deler av handelen med de ulovlige israelske bosetningene, er et viktig gjennomslag. Oppgaven nå er å gjøre loven sterkere. Forsvar Folkeretten har rett i at bosetningene ikke er hele okkupasjonen.

Liv Tørres
(u)kultur

Kultur med eller uten u

Spørsmål til dem det måtte angå: Når det ligger over 400 vedtatte saker i ulike ministres kontorskuffer som ikke er satt ut i livet, hva er det? Kultur? Når høyesterettsvedtak angående vindturbinene på Fosenhalvøya ikke følges, men bortforklares, er det blitt en form for kultur? Når ansvarlig departement lar boreslammet fortsatt gå ut i Førdefjorden, hører det inn under en gitt kultur? Når Miljødepartementet tillater at utslipp fra våpenfabrikken på Sætre i gamle Hurum kommune skal fortsette å gå i sjøen, mens folk langs Oslofjorden ellers jobber for å redde fjorden sin, er det en kultur med eller uten u? At alle direktiver fra EU skal innføres i Norge uten begrensning, er det nå blitt en innarbeidet norsk (u) kultur? Hvis dette er slik Norge blir styrt (trygg styring!) så er det svært mye i Norge som må få betegnelsen ukultur! Alt som er nevnt ovenfor har kommet til gjennom de siste 20 årene. Det blir sagt at ukultur ikke finnes. Betyr det at ukulturen er blitt det normale, og det må vi godta? Det er en fallitterklæring av dimensjoner!.

Gunnhild Grindheim