DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Iran

Hva vet vi om iranske biovåpen?

Muligheten for at Iran skal utvikle atomvåpen har vært en mangeårig bekymring og er åpenbart ett av motivene bak USA og Israels angrepskrig mot landet. Men også biovåpen kan skape store problemer i denne krigen. Dette er kommet i skyggen av atomfrykten, til tross for at slike masseødeleggelsesvåpen kan medføre like store katastrofer som atomvåpen. Det er mange holdepunkter for at Iran gjennom årene har utviklet biovåpen. Ayatollaenes Iran viste tidlig interesse for slike våpen. I 1988 uttalte Ali Rafsanjani, en ledende politiker og ayatolla som senere ble president: «Kjemiske bomber og biologiske våpen er den fattige manns atombomber og er lette å produsere. Vi burde i det minste vurdere dem i vårt forsvar.» Iranske agenter var aktive ved Sovjetunionens oppløsning for å sikre seg forskere i biopreparat­nettverket som var ansvarlig for Sovjets omfattende bio­våpenprogram. Gjennom årene har Iran bygget opp omfattende ekspertise og bioteknologiske forskningsmiljøer nødvendig for utvikling av biovåpen.

Stig Sophus Frøland
Ungarn

Den store oppryd­dingen

Den nyfelte statsministeren Viktor Orbán kom til makten i Ungarn etter et brakvalg i 2010. Partiet Fidesz fikk da supermajoritet på 2/3 i parlamentet og grep muligheten til å gjennomføre flere grunnlovsendringer – blant annet endret de valgloven til sin fordel. Drøyt halvparten av mandatene til det ungarske parlamentet kommer fra enkeltmannskretser som bare krever simpelt flertall. Der har Orbán sikret seg seier i valg etter valg, ved å holde opposisjonen splittet. Når vi teller sofavelgere som egen gruppe, har støtten til Fidesz ligget og vaket rundt 1/3, mens de har hatt 2/3 supermajoritet i parlamentet. I valg etter valg har opposisjonen prøvd og feilet. Men de har også lært. Da Péter Magyar brøt ut fra Fidesz og seilte opp som en reell utfordrer, ga nesten alle opposisjonsledere (foruten fascistiske Mi Hazánk, som beholder sine seks seter) ham sin støtte, på tross av politisk uenighet.

Margrethe Guldal Einarsen
Usa

Kristendom uten Jesus?

De kaller seg evangelikale, og Johannes Åpenbaring er deres evangelium, ispedd noen voldsforherligende vers fra Det gamle testamente. Der er det som kjent nok å ta av. I omtalen av de evangelikales bestrebelser med det de sier er å hjelpe Gud i hans frelsesplan, som forutsetter Armageddon, ser vi betegnelsene bibelsk, religiøs og kristen brukt om hverandre. Bibelske og religiøse, ja vel, men å kalle disse bestrebelsene for kristne er å strekke fortolkningen av Jesu budskap i evangeliet svært langt. Det finnes vel knapt et eneste vers som kan rettferdiggjøre en slik tolkning. Og nei, ikke prøv å komme med Matteus 10. 34–39.

Tore Flåten