DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naturvern

Historisk rettssak for Førde­fjor­den

Det går et historisk sus gjennom Høyesterett når vi i dag møter for å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Vinner vi, blir det en av de største miljøseirene i norsk historie – ikke bare for Førdefjorden, men også for alle andre fjorder, elver og vann. Engebøfjellet reiser seg mektig opp over Førdefjorden og den vesle plassen Engebø. Det er ikke mange som vet det, men akkurat der Nordic Mining har sprengt plass til sitt gruveanlegg, er det funnet spor fra bronsealderen og steinalderen, opptil seks tusen år gamle. Blant funnene var små fiskesøkker av kleberstein med furer til feste av snøre eller nett. For folkene som bodde her, var fisket i fjorden selve livsgrunnlaget. Nå går det et transportbånd med stein der Engebøs grønne lier tidligere løp ned mot fjorden. Når steinen er knust og mineralene hentet ut, dumpes gruveavfallet i sjøen.

Truls Gulowsen, Sigrid Hoddevik Losnegård og 2 andre
Rødt

Hvor vil Rød Ungdom?

Rød Ungdom (RU) har vedtatt en «intern» uttalelse på sitt landsmøte med massiv kritikk av Rødt. Det er stor bekymring i RU for Rødts utvikling. Imidlertid erkjenner RU at Rødt har økt oppslutning. Sperregrensa er sprengt, Rødts medlemstall har eksplodert fra 1500 til 15.000 med økt oppslutning i arbeiderklassen og blant vanlige folk som sliter økonomisk. Nå viser galluptall 7–9 prosent. Hvordan ligger RU an? På skolevalget i 2025 fikk Rødt, det vil si RU, 2,7 prosent, noe som er historisk lavt. SV, det vil si Sosialistisk Ungdom, fikk over 10 prosent, Unge Høyre og særlig FrpU får rekordoppslutning.

Boye Ullmann
Statens kunstnerstipend

Tillit styrkes med faglighet

Sara Hegna Hammer setter ord på noe viktig i Klassekampen 24. april: Kunstfaglige vurderinger krever kunnskap og trening. Statens kunstnerstipend er til for å sikre et mangfoldig og nyskapende kunstliv, ikke for å speile publikums umiddelbare smak. Det er jeg helt enig i. Der jeg likevel skiller lag med Hammer, er i konklusjonen. Når hun foreslår at det kan være et «billig, men effektivt trekk» å invitere en litteraturprofessor eller en pensjonert teatersjef inn i komiteene, mener jeg at hun forskyver problemet. Komiteene består allerede av flere enn bare yrkesaktive kunstnere.

Trude Gomnæs Ugelstad