DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Elektrifisering av melkøya

Hvor ble det av frihets­kampen, Venstre?

I 2019 stod jeg sammen med mine partikollegaer i Venstre på fakkeldemonstrasjon for Repparfjord. Vi kjempet for naturen og for samiske menneskerettigheter. Akkurat som vi gjør nå, i kampen mot elektrifiseringen av Melkøya. Det var Venstre som lærte meg om den grønne kolonialismen i Sápmi. Denne uka ble partiet selv en bidragsyter til det samme, ved å forhindre stans av elektrifiseringa av Melkøya. Da jeg var aktiv i Venstre og i deres ungdomsparti, var frihetskamp min kjernesak, kamp for menneskene som fikk sine rettigheter overkjørt av staten. Nå er ikke partiet lenger et frihetsparti. I et Facebook-innlegg forklarer partileder Guri Melby Venstres votering og legger vekt på næringspolitisk troverdighet.

Eri Melhus
Usa

Feil­les­ning?

Kristin Asdal forsøker å avfeie min kritikk av hennes artikkel 12. april med at jeg bedriver feillesning. Mon det? Et hovedpoeng for meg er at man må forsøke å forstå målet for Trumps tiltak mot universitetene, nemlig å reversere de destruktive følgene av DEI-ideologien som er blitt implementert av fanatiske aktivister. Dette interesserer ikke Asdal. Men det er på ingen måte irrelevant, som hun hevder, siden hun selv har trukket inn Robert Merton som støttespiller. Jeg er redd det er Asdal som har gjort seg skyldig i feillesning – av Merton.

Stig S. Frøland
Ideologi

Slipp gutta fri, men bare på den rette vei

Jonas Bals skriver 3. mai: «Vi trenger å utvikle våre egne svar og vårt eget språk i møte med en Elon Musk som erklærer at empati er Vestens største svakhet, eller en Andrew Tate og en Jordan B. Peterson som innbiller gutter at det å være mann er om å dominere og kontrollere.» En slik reduksjon av hva disse skikkelser prøver å fremme, og å fullstendig ignorere deres forsøk på å artikulere «maskuline krefter», er ganske misvisende. Folk ser ikke til Tate og Peterson for ideologi, men for å styrke sitt autentiske selv i en utfordrende verden. Især gjelder dette Peterson. Enten han bruker hummer eller sjimpanse som eksempel, så er poenget å bygge kompetanse og gå imot kortsiktige løsninger.

Gustav Lind-Fossen