DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Klima

Når fremtiden blir et forhand­lings­punkt

Allerede i 1896 advarte en svensk professor mot menneskeskapte CO₂ utslipp, på 60-tallet lagde forskere de første modellene som viste at doblingen av utslipp ville øke den globale temperaturen og på 80-tallet advarte forskere mot at klimaendringer ville bli en reell trussel. Det faktum at vi har hatt advarsler og data om dette i over så lang tid, men likevel ikke har tatt et reelt initiativ for å endre kurs, er skremmende. I dag er det ikke lenger et spørsmål om klimaendringene er menneskeskapte. Det virkelige spørsmålet er hvorfor vi fortsatt velger å ignorere det. Forskere har advart om dette i over hundre år og likevel velger politikere å nedprioritere den største trusselen mot oss selv og planeten. Vi har skapt en tikkende bombe, og nedtellingen nærmer seg null. Og de som har størst mulighet til å handle, gjør knapt noe. Greit nok er det at de har flere felt som de har lovet å gjøre noe på, og at det dukker stadig opp nye kriser og bekymringer, men dette skal ikke stå i veien for klima.

Anna Halten Horn
Eu

Alle fortjener en EU-debatt

Takk til Tore Flo for et saklig og interessant svar på innlegget jeg skrev den 8. juli, der jeg etterlyste en ny EU-debatt. Ja, jeg mener at vi bør ha en ny debatt om 30 år, fordi verden da vil være annerledes enn i dag. Vi vet ikke hvordan den geopolitiske situasjonen vil se ut, hvordan EUs demokratiske institusjoner vil ha utviklet seg, eller hvilken rolle EU vil spille innen områder som teknologi, sikkerhet og beredskap. Derfor mener jeg det er naturlig at hver generasjon får muligheten til å vurdere Norges forhold til Europa på nytt. Jeg er også enig i at EØS-avtalen bør diskuteres. Eldring-utvalgets evaluering av EØS etter 30 år gjorde en grundig gjennomgang av hvordan avtalen har fungert, som konkluderer med at Norge taper mye på å stå på utsiden av unionen. Du viser til Sentio-målinger fra 2022 og 2024 og skriver at EØS har liten oppslutning i folket. Nyere målinger viser det motsatte.

Ragnhild Thielemann
Georgia

På egne premisser

I Klassekampen bruker Ragnar Skre mitt innlegg i Nordnorsk debatt som utgangspunkt for en kritikk av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han argumenterer for at EU har beveget seg bort fra rollen som fredsprosjekt og i stedet bidrar til økt blokkdannelse og internasjonal spenning. Skre mener at jeg hevder «EU-medlemskap vil bringe Norge nærmere beslutningene, kontraktene og produksjonslinjene». Det er ikke det jeg skriver. Tvert imot understreker jeg at samarbeidet mellom Norge og EU på forsvarsområdet «ikke først og fremst handler om medlemskap eller utenforskap, men om nasjonale interesser og praktisk sikkerhetspolitikk». Poenget var ganske enkelt å beskrive en utvikling, nemlig den at EU får en stadig viktigere rolle i europeisk sikkerhet og forsvar, og at Norge allerede trekkes tettere inn i dette samarbeidet. Skre gjør denne beskrivelsen om til et argument for EU-medlemskap.

Christian Bugge Hjorth