DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Pensjon

Nei til heving av særal­ders­grensen!

Særaldersgrensen til en tredjedel av offentlige ansatte har de siste årene vært under harde angrep. Først rasert av Solberg-regjeringen i 2021, og nå av regjeringa som ønsker å heve særaldersgrensene. Personer som har sær­aldersgrenser, har det enten på grunn av at de utfører arbeid som har særlig stor fysisk og psykisk belastning, eller at det kreves særlige fysiske og psykiske egenskaper for å utføre arbeidet. Regjeringen ønsker å levealdersjustere særaldersgrensene med et år for hvert tiende år, eller for å være presis fire år de første ti årene, og deretter et år for hvert tiende år. Dette vil svekke ordningen ytterligere og sørge for at færre vil kunne benytte seg av den i fremtiden. Dette skjer til tross for at mange allerede ikke når opp til dagens særaldersgrenser – fordi de blir uføre før den tid. Renholderne er et godt eksempel på dette. De har i dag en særaldersgrense på 65 år med mulighet til å gå av når de er 62 år.

Tina Paulsen Stenkløv
Ideologi

Sjekk først?

Stig Frøland (7. mai) mener det mangler vitenskapelig dokumentasjon for at mangfold i forskningsmiljøer gir høyere forskningskvalitet. Har han i det hele tatt forsøkt et enkelt litteratursøk? Ett eksempel: Den omfattende studien «The Preeminence of Ethnic Diversity in Scientific Collaboration» fra 2018 analyserte over 9 millioner artikler og fant at «diversity was positively correlated with impact». Frøland stiller også spørsmål ved min påstand om at amerikansk høyreside i økende grad har forlatt vitenskapelige tenkemåter. Allerede i 2012 viste Gordon Gauchat at konservative amerikaneres tillit til forskning har falt jevnt siden 1970-tallet – lenge før dagens kulturkrig. Uenighet om blant annet evolusjon og klima (sistnevnte dokumentert blant annet av Oreskes og Conway) har hatt ideologiske og økonomiske årsaker. Vitenskap krever at grunnleggende metoder og prinsipper følges. USAs høyreside gjør ikke det.

Ronny Kjelsberg
Fagorganisering

LO, Creo og politikken

Thomas Dalby skriver (Klassekampen 10. mai) at han skulle ønske at Creo ikke tar standpunkt i politiske spørsmål. Det mener jeg vil være å ikke oppfylle vårt mandat i norsk og internasjonalt arbeids- og kulturliv. Både i Creo og i LO blir alle standpunkter vedtatt i demokratiske organer. Hos LO bestemmer LO-forbundene hva LO skal mene og engasjere seg i. Det betyr at når LO tar stilling i valgkamp eller til enkeltspørsmål, er det et uttrykk for flertallet i hele organisasjonen. Vi i Creo har ved flere anledninger markert oss gjennom egne politiske uttalelser. Blant Creos viktigste krav ved LOs kongress nylig var at minst én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur.

Hans Ole Rian