DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nytt sv-slagord

Folkemakt mot pengemakt

SV skal nå legge bort Audun Lysbakkens litt tvetydige slagord «For de mange – ikke for de få», hentet fra daværende Labour-leder Jeremy Corbyn. Partiet har sendt ut invitasjon til alle medlemmer om å foreslå nytt slagord. Her er mitt forslag. «Folkemakt mot pengemakt» er et slagord for tida vi lever i. Den peker på den absolutt mest grunnleggende motsetninga: Penger er makt, men det finnes håp og motmakt i folkelig mobilisering. Slagordet rommer både røde og grønne kampsaker, fra Fosen-saken og kamp mot deponering av gruveavfall til streik for bedre lønn og forskuttering av sjukepenger. Folkelig mobilisering er grunnlaget for å vinne fram mot eiere og pengefolk. Internasjonalt er bildet enda tydeligere: En håndfull superrike kontrollerer enorme rikdommer.

Heming Olaussen
Russland

Diplomaten misforstår virke­lig­heten

Ja, eksdiplomat Olav Berstad og jeg snakker nok forbi hverandre: Han diskuterer geopolitikk, jeg har prøvd diskutere krigens virkelighet. Selv om han diplomatisk skrev «Slava Ukraina!» og jeg svarer «Herojam slava!», representerer Ukraina for ham et abstrakt problem, ikke et land der mennesker drepes fordi de er ukrainere. Påstanden «Rossias langsiktige svakheter er noe å bygge på» avslører et klassisk diplomatisk selvbedrag: troen på at et autoritært regime vil handle rasjonelt og langsiktig av hensyn til egen svakhet. Putins regime viser motsatt atferd. En fremtidig russisk transformasjon kan ikke planlegges av europeisk diplomati. Ingen vet når eller hvordan Russland endrer seg. Bare en ting er sikkert: Det vil ikke skje fordi Europa «tar Lavrov på ordet»! Det er ikke jeg som misforstår ideen om å ta den notoriske løgneren Sergej Lavrov «på ordet», det er Barstad som misforstår situasjonen: Han snakker «om «langsiktig svakhet» som om Kreml styres av rasjonell selvbevaring, om «mulig offramp» som om Russland leter etter en vei ut, ikke en vei videre; han snakker om «nytt Rossia» som om det finnes et embryo av rettsstat og demokrati der! Russland kan bare tvinges ut av Ukraina med militære pressmidler, ikke med ord.

Kateryna G. Pedersen
Kjernekraft

Nødskrik? Slett ikke!

Takk til Arne Thodok Eriksen for svar på vår kronikk. Vi kan forsikre om at det ikke er noe slags nødskrik fra en døende industri. Vi ønsker heller ikke å snakke ned andre energikilder. Vi tror nemlig at vi trenger mange ikke-fossile kilder, og disse må brukes sammen. All energi har likevel en kostnad: Offshore vindkraft på Utsira Nord må ha en statlig garanti på 35 milliarder NOK! Ikke nok med det, en nøkkelkomponent i en vindmølle er den permanente magneten i generatoren, der såkalt sjeldne jordartsmetaller utgjør cirka 25 prosent. Norge kan bli en stor produsent av slike metaller, men da vil det samtidig bli produsert en masse thorium – enten vi vil det eller ikke, for thorium forekommer alltid sammen med slike sjeldne jordarter. Skal vi se på thorium som et biprodukt eller et avfall? Nå er thorium ettertraktet innen radiofarmasi, men bare fra Fensfeltet vil det produseres mye mer enn hva den farmasøytiske industrien kan absorbere. Vårt forslag er å satse på salt­smeltereaktorer (SMR).

Thorvald Grung Moe og Dag Øistein Eriksen