DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Boikott

Nei til boikott

Sørafrikanske Outspan-appelsiner og israelske Jaffa-appelsiner har flere ting felles. De er begge store og gode på smak, lete å skrelle, dele og spise om man for eksempel er på tur, og de er begge umulige å få i norske butikker fordi de begge på et eller annet tidspunkt har blitt boikottet av den progressive venstresiden i Norge. Og resultatet? Jo, skal du kjøpe appelsiner i Norge så får du gjerne en frukt som krever spesialverktøy for å la seg skrelle. Appelsiner er gode å spise, men det er store variasjoner i kvaliteten på den frukten vi får i våre butikker. Noen er gode, andre er mindre gode, noen er saftige og andre er tørre. Til forskjell fra de produsentene i Israel og Sør-Afrika som altså jobbet seg fram til et kvalitetsprodukt med ensartet kvalitet på frukten over tid. For ikke å glemme brukervennligheten i form av skrellefaktoren! Om formålet med slike boikottaksjoner er å redusere kvaliteten på varer i norske butikker, er jeg 100 prosent imot. Spesielt fordi det er overtydelig at slike boikottaksjoner ikke har andre formål enn å gi en eller annen liten aktivistgruppe politisk tilfredstillelse. Sist jeg noterte meg en slik aksjon, gjaldt det poteter fra Israel. Da aktivistene blåste i fløyten, responderte butikkene med å importere poteter fra Saudi-Arabia i stedet. Landet der det er mulig å tilbringe fredagsettermiddagene med å overvære litt offentlig pisking, eller en henrettelse eller to, om man er riktig heldig. En pensjonert sosiolog fra Universitetet i Bergen ved navn Ole Johnny Olsen gir i Klassekampen den 14.

Sven Even Froyn
Tannhelse

Tannhelse er generell helse

I statsbudsjettet for 2026 kuttes støtte til tannlege for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Dette dreier seg om en rekke ulike sykdomsgrupper, for eksempel parkinsonisme, alvorlige revmatiske sykdommer og visse psykiske lidelser. Samtidig økes støtten til tannhjelp for friske, unge opp til 28 år. Denne prioriteringen er ganske uforståelig ut fra det vi i dag vet om tannhelsens betydning for generell helse. En lang rekke forskningsartikler har for eksempel vist en sammenheng mellom aktiv tannkjøttsykdom – periodontitt – og ateromatotisk karsykdom, med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan dels skyldes at munnhulebakterier fra betent tannkjøtt spres med blodet og forårsaker skader på karveggene, dels den betennelsestilstanden som oppstår ved periodontitt med produksjon av sirkulerende betennelsesstoffer som skader blodårenes vegger. Disse mekanismene kan trolig også forklare den påviste sammenhengen mellom periodontitt og Alzheimers sykdom og kognitiv svekkelse.

Stig S. Frøland
Havbunnsmineraler

En grønn drøm på dypt vann

Norge har lenge vært stolt av sin rolle som energinasjon – først gjennom olje og gass, og nå kanskje gjennom dyphavet. Overgangen til havbunnsmineraler presenteres som et miljømessig behov, men bak dette ligger også geopolitiske motiver og ønsket om å ta ledelsen i en ny «blå» industri. Politikken ser ut til å gå raskere enn refleksjonen. Budsjetter fordeles, forskning igangsettes og næringsinteresser mobiliseres – alt under en grønn fortelling som lover bærekraft. Men bærekraft handler ikke bare om miljø. Den hviler også på sosiale og økonomiske dimensjoner. Hvis én av disse mangler, faller hele påstanden om bærekraft sammen. Mens retorikken hyller innovasjon, forblir tankesettet det samme: utvinningsorientert.

Jessica-Marie Richter-Spasov