DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Renholdernes dag

Fra applaus til glemsel

I dag markerer vi Renholdernes dag. En yrkesgruppe som under pandemien ble hyllet for sitt viktige arbeid. De stod i front for å hindre smittespredning, og sikret beredskapen. Nå virker det som at mange har glemt denne hyllesten, og flere kommuner kutter i renholdet. Forsvarlig og godt renhold er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere. Renholdere er ikke bare de som holder omgivelsene rene. De er fagfolk med kompetanse som hindrer smitte, forebygger sykdom og sikrer et trygt miljø – på sykehus, skoler, barnehager, i offentlig transport og alle andre arbeidsplasser. Da er trenden vi ser med kutt og konkurranseutsetting veldig bekymringsfull.

Ingunn Reistad Jacobsen
Kommunikasjonsdirektører

Skadelig kunnskaps­løshet, Skurdal

Sjefredaktøren i Klassekampen trenger visst et grunnkurs om hva kommunikasjonsfaget er – og ikke er. I en kommentar 25. november stiller ansvarlig redaktør Mari Skurdal spørsmål ved selve eksistensen til kommunikasjonsdirektører i staten. Det er oppsiktsvekkende av en redaktør som vi må forvente har en elementær forståelse av hvordan samfunnet i 2025 fungerer. Skurdal påpeker at det knapt fantes en kommunikasjonsdirektør rundt årtusenskiftet. Det stemmer. Den gang var tittelen informasjonssjef.

Anne-Lise Mørch von der Fehr
Vietnam

Aktivist fryktar tortur

Ein modig aktivist for menneskerettar er i ferd med å bli utlevert frå Thailand og sendt tilbake til heimlandet Vietnam. For sju år sidan flykta han og familien for å unngå fengsling i Vietnam. No er frykta at han vil bli torturert, sidan Vietnam alt har stempla han som terrorist. 33 år gamle Y Quynh Bdap har heilt sidan han var 16 vore modig aktivist for religionsfridom og andre menneskerettar for fleire folkegrupper på Det sentrale høglandet sør i Vietnam. Folkegruppene er sidan det franske kolonistyret blitt kalla montagnard – fjellfolka. Gjennom Montagnard Stand for Justice har Bdap mellom anna levert rapportar til FN om undertrykking i Vietnam. I juni i fjor vart Bdap arrestert i Thailand, dit han flykta i 2018 for å unngå fengsel i Vietnam. Han vart internert etter at Vietnam kravde Bdap utlevert.

Johannes Morken