DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Bitcoin

Lyssky virksomhet

Takk til Svein Ølnes’ oppklarende bemerkninger i Klassekampen 7. august rundt bruk av bitcoin i kriminell virksomhet. Jeg tittet nærmere på den rapporten han siterte fra. Her finner man undertitler som «Stolen funds and scams still prolific», opplysninger som at 2024 var er rekordår for tilfang av «illicit» aktører og at i fjor ble 3,4 milliarder dollar kryptopenger stjålet. Alt sammen ytterst spennende lesning. De tall Ølnes siterer for lyssky transaksjoner, er de sakene som Chainalysis har klart å bekrefte som lyssky. Hvilken andel disse utgjør av den totale mengden lyssky virksomhet i systemet, blir gjetning. Et dagsaktuelt eksempel er datalekkasjen som rammet Lillestrøm for noen dager siden.

Lars Reinertsen
Rasisme

Refuser rasisme!

I forlagsverden er vi glade i å holde festtaler om mangfold og ytringsfrihet. Kanskje burde vi snakke litt mer om den andre oppgaven vi har også: Å refusere. Vi brenner for ytringsfriheten, for det ville koret av stemmer som skaper den mangfoldige litteraturen og det rike samfunnet vi ønsker oss. Men å refusere manus er en like viktig del av vårt ansvar som forlag som det å formidle. Hvert år mottar norske forlag tusenvis av manus. Noen blir bøker. Mange blir det ikke. Det er en del av kvalitetsarbeidet vårt. For noen dager siden skrev jeg til en av våre viktigste forfatterstemmer, Sumaya Jirde Ali.

Sarah C. J Willand
Mediekritikk

Takk for lisse­pasningen, Kristensen

Journalisten skrev et innlegg om at det ikke er behov for faktasjekk, men kan det virkelig stemme at innlegget er basert på en stor faktafeil? Kari Kristensen har et godt poeng når hun skriver at journalistikken til Faktisk.no ligner på fotballens VAR. Den følelsen har av og til krøpet over meg også, når vi har analysert detaljer i bilder og videoer etter bevis på hvem som sto bak bomben som traff barneskolen i Iran, for eksempel. Der stopper nok også enigheten. Kristensen kaller Faktisk.no for et sannhetsministerium. George Orwells sannhetsministerie manipulerte befolkningen ved å spre propaganda, presentere løgner som fakta og skjule kildene sine. Altså det motsatte av vårt formål. Redaksjonen ble startet fordi de norske mediehusene hadde et behov for å møte falske påstander med noe. I dag er vårt fokus mindre på løsrevne politiske ytringer, og mer på å avdekke falskt innhold som spres på sosiale medier.

Runa Victoria Engen