DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kritikk

Det handler ikke om defi­ni­sjonsmakt

I Klassekampen 27. februar kritiserte Kritikerlaget, sammen med Forfatterforeningen, bokhandlerkjedene Ark og Norli for å blande litteraturkritikk fra redaktørstyrte medier med omtaler fra bloggere og bokinfluensere i sin markedsføring. Hos Ark var bøker som har fått høye terningkast fra begge disse gruppene, samlet i kategorien «Kritikerfavoritter». Kritikerlaget mente dette ga et feilaktig inntrykk av at alle de rosende omtalene kom fra profesjonelle kritikere i redaktørstyrte medier. Ifølge Klassekampen 2. mars har Ark endret denne overskriften til «Anbefalte bøker».

Hilde Halvorsrød
Ideologi

Minervas opple­velser, følelser og snarveier

De siste ukenes debatt, blant annet her i Klassekampen, har gjort det stadig mer åpenbart at Minervas redaktør Nils August Andresen er villig til å sette både sin egen og Minervas troverdighet på spill i forsøket på å gi Asle Toje ryggdekning i det som nå er blitt hetende Toje-Irving­debatten, om Tojes kontakt med holocaustbenekteren David Irving og om hans påstand om at professor Richard J. Evans var hans lærer ved Cambridge, og at Evans ga Toje som studentoppgave å skrive om Irving. Til Klassekampen har Andresen sagt at Toje har vært «upresis» og kanskje har «tatt noen snarveier», og pekt på en «motvilje» grunnet i «politiske forskjeller» og en «opplevelse» av uetterrettelighet. Andresens siste svar (4. mars) krever en presisering. Vi har ikke kritisert ham for ikke å ha vært «kritisk nok»; vi har kritisert ham fordi han ikke synes å forstå forskjellen mellom løgn og sannhet, og mellom redelig og uredelig omgang med kilder. Å ta «snarveier», betød i denne sammenhengen å ikke være sannferdig.

Sven G. Holtsmark og Jonas Bals
Iran

Urokråke eller kanarifugl?

Spania nekter USA og Israel å bruke baser i Sør-Spania. Etter statsminister Pedro Sánchez’ tale 4. mars omtalte NRKs korrespondent Spania som «internasjonal urokråke» i Dagsrevyen. Ser ikke Norges offisielle nyhetskanal forskjell på en urokråke og en kanarifugl som varsler fare i kullgruven? USA/Israel begynte å bombe mens forhandlingene om Irans atomvåpenprogram var kommet lenger enn noen gang før, ifølge sjefforhandleren fra Oman – med utsikter til at også amerikanske inspektører kunne slippe til. Kjenner vi igjen et mønster – fra Libya, der meglerne fra Den afrikanske union alt satt på flyet til Tripoli for å sluttføre en avtale med statssjef Gaddafi? Det var da en Nato-ledet koalisjon begynte å bombe landet. «Nasjoners moralske styrke vil framover bestemmes av om de følger Sánchez’ eksempel eller bøyer seg for truslene fra Trump og hans koalisjon», skriver Klassekampen på lederplass. Sanchez nekter å være «medskyldig i noe som skader verden», og stiller seg bak folkerettens prinsipper.

Susanne Urban