DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tidsskrift

Under­be­taling av skribenter

Styret i Norsk Tidsskriftforening hevder i Klassekampen 9. mai at tidsskriftene har blitt stilt i et dilemma mellom å sultefôre redaktøren og betale skribentene etter profesjonelle satser, eller å underbetale skribentene. De peker på at det er blitt slik fordi ordningen «Tidsskrift og kritikk» er underfinansiert. Ja, slik er det. De har i årevis bedt om økte bevilgninger, men har ikke nådd fram. De viser til at jeg har hevdet at «ingen tidskifter har økonomi til å betale nær 8000 kr for en anmeldelse». «Tidsskriftene forholder seg til Kritikerlagets minstesatser og forsøker å holde disse.

Magne Lerø
Gaza

Uansvarlig journa­listikk

Saken om NTNU-professoren som uttalte seg om 7. oktober har blitt et alvorlig eksempel på antipalestinsk rasisme, maktubalanse og presseetisk svikt i norsk offentlighet. Bassam Hussein sa: «Også kommer vi til 7. oktober. Vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.» Konteksten var et lengre historisk resonnement om tre viktige vendepunkt sett fra et palestinsk perspektiv. I ettertid har Hussein innsett at adjektivet «vakreste» var feil av ham å bruke og understreket at han ikke brukte ordet om selve angrepet eller lidelsene til ofrene, og at det ikke måtte tolkes som støtte til terror eller folkerettsbrudd.

Lise Behné Eie
Meirverdiavgift

Matkøar i velferds­staten

1. mai-artikkelen min i Fokus-spalta handla om matprisar. Eg hevda at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre regjerer mot betre vitande når dei hevdar at billig mat er lite treffsikkert for å hjelpe dei fattige. Dette grunngjev dei med at dei rike brukar meir pengar på mat enn dei fattige. Ein momsreduksjon vil derfor gje større skatte­lette til ein rik husstand enn ein fattig. I neste utgåve av avisa gjekk Olav Vadstein eit steg vidare: 9 av 10 treng ikkje billigare mat for å bli mette i Norge.

Håvard Teigen