DebattLærerstreik

Streikerett

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Prostitusjon

Sex = arbeid?

Er det bytte av sex mot penger som omgjør sex til såkalt «arbeid»? Dette «arbeidet» ligner ikke annet arbeid. Her finner vi de elendigste arbeidsvilkårene, de største yrkesskadene, den største rettsløsheten og så videre og så videre. Hadde sex vært arbeid, ville kravene til denne delen av arbeidslivet stått i kø: Arbeidstilsynet ville slått alarm. Fagbevegelsen ville krevd ordnete lønns- og arbeidsvilkår. Det ville vært fanemarkering utenfor Stortinget i solidaritet med de som hadde de aller dårligste arbeidsvilkårene i landet. Det ville vært krav om utdanning og kompetanseheving og fagbrev, slik at yrkesveiledere i framtida kunne foreslå dette arbeidet for skoletrett ungdom og så videre. Men ikke noe av dette skjer, fordi prostitusjon ikke er arbeid, men kjøp av andres kropper til egen seksuell tilfredsstillelse.

Surrogati

Barn til salgs

I 1991 innlemmet Norge barnekonvensjonen i lovverket for å best mulig sikre barn grunnleggende rettigheter. 35 år senere har barnas vern i enkelte fundamentale sammenhenger likevel blitt betydelig svekket. Tendenser i samfunnet tyder dessuten på at vi beveger oss stadig raskere i denne retningen. Barn har nemlig gått fra å være et subjekt til å bli et objekt. De har gått fra å ha rettigheter til å selv være en rettighet. I Klassekampen 31. januar kunne vi lese om colombianske Luz som hadde «leid ut» livmoren til et homofilt norsk par som ønsket seg barn.

Geopolitikk

De som betyr noe

Ifølge NRK Dagsrevyen var «alle som betyr noe i verden», til stede på sikkerhetskonferanse i München. Norges finansminister var visst en av disse som betyr noe. Ubetydeligheter som presidenten i Kina eller statsministeren i India var ikke der. Hvis ikke NRK overså dem. Heller ikke ledere fra folkerike land som Indonesia, Pakistan, Nigeria og Brasil. Bare USA av de sju mest folkerike landa i verden var på konferansen, hvis vi skal tro på NRK.