DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Vm

Når fornuft viker for fotball

Det er tilsynelatende bred enighet i Norge om at vi bør ha restriksjoner på salg og skjenking av alkohol. Likevel går utviklingen i motsatt retning. Antallet skjenkebevillinger og salgssteder øker, og de politiske prioriteringene som skulle verne om folkehelsen bygges ned. Det er nå kun tre timer igjen av døgnet der kommunene ikke kan vedta skjenking, mellom 03:00 og 06:00. Nå er også denne minimale fliken av beskyttelse utfordret. Ikke fordi ny forskning tilsier det, men fordi det er fotball-VM i sommer. Da Jonas Gahr Støre var helseminister, var han tydelig på at tidligere skjenkestopp har en klar virkning på voldsnivået i byene våre.

Cecilie Widnes
Epstein-dokumentene

Bistand uten mål og mening?

Regjeringen brukte i fjor nesten 60 milliarder på bistand. I det åpne bistandsregisteret til regjeringen er kun 21 av 1870 bistandsprosjekter i 2024 rapportert. Altså bare litt over en prosent! Dette er det norske folk sine penger. Et folk som hver dag opplever svikt i sykehus, skole, eldreomsorg, forsvar, politi, barnevern og så videre. Selvfølgelig skal vi hjelpe mennesker som har det vanskelig. Men da må vi også vite at hjelpen vi gir virker etter hensikten! Og hvordan i all verden skal vi vite det, når resultatene ikke oppgis? Det er slettes ikke rart at norske politikere med pengesekken åpen blir mottatt som konger og dronninger i utlandet. Spesielt i land hvor korrupsjon er regelen og ikke unntaket.

Jan Skogheim
Oljefondet

Grusom­hetens aksjer

I dag, 26. februar, legger Norges Bank Investment Management (NBIM) – på folkemunne kjent som Oljefondet – fram sin rapport om «ansvarlig forvaltning». På egne nettsider sier NBIM at ansvarlig forvaltning både skal gi høyest mulig avkastning og begrense skade på mennesker og miljø. Kjernen i problemet ligger her: Hvor mye risiko for overgrep er «akseptabel» når målet samtidig er størst mulig gevinst? Da Historikere for Palestina publiserte sin rapport i fjor, ble det tydelig at NBIM og Etikkrådet ikke hadde tatt dette alvorlig nok. Debatten førte til noen etikk-baserte nedsalg i porteføljen, men også til at de etiske retningslinjene ble satt til side i november 2025. Et nytt utvalg går nå gjennom hele det etiske rammeverket for Oljefondet. Finansministeren har samtidig sagt at han ønsker å beholde fondets store investeringer i amerikanske teknologiselskaper som Microsoft, Google, Amazon og Palantir.

Maja van der Velden, Mark Taylor og 1 andre