DebattLærerstreik

Streikerett

Stein Evju, professor emeritus

I kronikken «Lærerstreikens dilemma» (5. september) peker Anette Hemmingby på at to grunnleggende rettigheter står mot hverandre: barns rett til opplæring, som har vern etter Grunnlovens § 109, og retten til streik. For streikerettens del viser hun til «internasjonale regelverk» om organisasjonsfrihet, blant dem ILO-konvensjon nr. 87 og EMK. Men her mangler det en dimensjon. Også retten til streik har grunnlovsvern. Høyesterett har tolket Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet slik at bestemmelsen er i tråd med EMK art. 11. Høyesteretts dom i «Holship-saken» fra 2016 bygger på dette. Derfor er det ikke dekkende, men en omvei, bare å vise til internasjonale konvensjoner. I lærerstreiken er det snakk om to grunnleggende rettigheter på samme nivå, to grunnlovsbeskyttede rettigheter. De må avveies mot hverandre. Det kan involvere en proporsjonalitetsvurdering, slik Hemmingby er inne på. Men den vil ikke være enkel. I det store bildet er det et lite antall barn som rammes. Helsemyndighetene vurderer dessuten ikke «liv og helse» i denne sammenhengen. Da blir vurderingen desto vanskeligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Seier mot sanksjoner

Mens USA med full kraft angriper Den internasjonale straffedomstolen, ICC, og vår regjering svikter, har organisasjonene DAWN og Taxpayers Alliance Against Genocide (TAAG) så langt fått medhold i en føderal domstol i New York i sin sak mot USAs ICC-sanksjoner. Domstolen har midlertidig forbudt amerikanske myndigheter å straffe organisasjonene for å sende bevismateriale til ICC eller samarbeide med sanksjonerte palestinske grupper og FNs spesialrapportør Francesca Albanese. Kjennelsen setter grenser for presidentmakten. Den slår fast at sanksjonene sannsynligvis krenker organisasjonenes grunnlovsfestede ytringsfrihet. Og beskytter deres adgang til å samarbeide med ICC. Et godt tegn, på at amerikanske domstoler fortsatt kan sette grenser for myndighetenes angrep på internasjonal rettsforfølgelse. Domstolen satte ikke hele sanksjonsordningen til side. Men den midlertidige avgjørelsen er så vel prinsipielt som praktisk en viktig seier for ytringsfrihet, rettssikkerhet og kampen mot straffrihet.

Jan Borgen
Oljefondet

Elendig sikker­hets­po­litikk

I Klassekampen 17. oktober viser Oslo Arbeiderparti sitt sanne ansikt. Hvilken side av Arbeiderpartiet som vinner frem i sikkerhetspolitikken i årene som kommer, bør bekymre det norske folk. Den dagen Stoltenbergs trer ut av norsk politikk, kan en demning i Arbeiderpartiet sprekke. Venstresiden i Ap, som er sterkt representert i Oslo, bør holdes så langt som overhodet mulig unna Norges sikkerhetspolitikk. Atomvåpenparaplyen i Nato er, lik det eller ikke, en essensiell del av vår sikkerhet. Er det ikke da merkelig, og feigt, å fordømme investeringer i den samme teknologien? En sterk forsvarsindustri blant Norges allierte er avgjørende for vår sikkerhet. Marthe Scharning Lund sier at «verden trenger ikke et nytt atomvåpenkappløp» og at vi ikke kan «investere i vår egen utslettelse».

Ingeborg Tennes
Klima

Uansvarlig av Vassnes

Bjørn Vassnes stiller i Klassekampen 15. oktober spørsmål om det grønne skiftet er et blindspor. Eirik Skattum har skrevet en god kommentar 19. oktober med spesiell vekt på utviklingen i India og Kina. Jeg er enig hans kritikk, men har noe å legge til. Administrerende direktør i Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, hevder det motsatte av Vassnes. I FN i september sa han at i mange år har vi hatt tre muligheter når vi skulle velge energi: Best mulig energisikkerhet, den økonomisk gunstigste eller den reneste energien? Nå for første gang, kan en vi væres nærme å oppnå alle målene med ett valg. Vassnes gjør seg til talsmann for befolkningen i fattige land og mener de trenger fossil energi.

Hans Martin Seip