Brannfakkel: Ingen bryr seg om norsk folklore lenger. I nyere norsk litteratur er den gamle folketroen et rikt og mer eller mindre ubrukt rekvisittlager. Med enkelte hederlige unntak (for eksempel Britt Karin Larsen, Lars Mytting, Siri Pettersen), er det ikke mange forfattere som gjør dykk ned i den historisk-mytiske brønnen for å hente vann til romanskrivinga. Hvorfor? Fordi det er litt corny og kitschete? Huldre og kåte prester og fulle sauebønder og magiske spritflasker?
Myr: To umake menn, en hulder og en magisk flaske løfter ikke «Vardane» over gjennomsnittet.
Fjols til fjells
