Gryr i norden

Forslumming

Kvinner rammes hardest av arbeidslivskriminaliteten.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

30. august publiserte Dagens Nyheter en artikkelserie om arbeidsforholdene til russisktalende i Sverige. Reporteren, Johan Fyrk, har gått grundig til verks. I Sverige finnes det over 100.000 personer fra de tidligere sovjetrepublikkene, et tall som har blitt tredoblet på tjue år. I tillegg til den offisielle statistikken finnes også et ukjent (men betydelig) antall papirløse arbeidere fra land som Usbekistan, Georgia og Kasakhstan. I artikkelen skildrer Fyrk hvordan skruppelløse selskaper har bygget opp en egen infrastruktur for å lure og undertrykke gjestearbeidere fra disse landene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Stats­støt­tet streike­bry­teri

Siden april har 14 lærere ved Bergen Kristne Grunnskole har vært i streik. Nå har skoleledelsen ansatt flere nye lærere, slik at alle undervisningstimene de streikende hadde, går som normalt. Er ikke dette streikebryteri, er ingenting streikebryteri. For når alle undervisningstimer går som normalt, har streiken i praksis ingen konsekvenser for driften ved skolen. At det er tungt å stå streikevakt utenfor skolen da, kan man lett forestille seg. Men derfor er dette også en prinsipielt viktig kamp å ta. Til NRK sa styreleder Olav Sollid ved Bergen Kristne Grunnskole at de ikke driver streikebryteri, fordi «ingen av dei som streikar er erstatta», men at de har fått «klar beskjed frå foreldra om at elevane skal ha undervisning».

Ved kongens bord

Jeg møtte kong Harald første gang 23. juli 2011 på Sundvollen. Vi som overlevde terrorangrepet på Utøya, kjente det var sant da kongen sa han «følte med hver enkelt av oss». Senere var jeg så heldig å få møte kongen daglig som lakei i pensko og livré. De mange som har fått stå ved kongens bord, ikke få av dem fagutdannede servitører, vet hva det vil si å leve som en konge. Sannheten er at det både er høytidelig og ganske så alminnelig. Kong Harald var et ujålete menneske med humor og folkelighet.

Poenget med velferds­staten

De siste ukene har trygdeytelsene til en enslig sjubarnsmor i Fredrikstad skapt mye debatt, etter at ordføreren la fram tall på hvor mye enslige forsørgere med mange barn kan motta i utbetalinger fra Nav. Dessverre har debatten vært preget av naive og til tider hysteriske idealister med lettvinte budskap. Da er det nødvendig, som det noen ganger er i det offentlige ordskiftet, at mer ansvarlige og klartenkte realister bidrar med en virkelighetsorientering: Nei, det kan ikke alltid lønne seg å jobbe. At det alltid skal lønne seg å jobbe, er en barnslig fantasi som de som forfekter den bare må vokse ut av. De mener kanskje godt, men de misforstår poenget med velferdsstaten, noe som fører til mye forvirring. Velferdsstaten gir inntekt til de som ikke jobber. Noen synes dette er en veldig støtende tanke. Penger til de som ikke jobber? Men selv om det gjør noen ukomfortable, er dette poenget med velferdsstaten.