Kronikk

En annen pensjon er mulig

Kan pensjonsreformen bli «sosialt bærekraftig» når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder?

ARBEIDSLINJE: Økt yrkesdeltakelse etter pensjonsreformen skyldes økonomisk tvang, skriver Ebba Wergeland. Her arbeidsminister Marte Mjøs Persen og pensjonsutvalgets leder, Kristin Skogen Lund. FOTO: CHARLOTTE FØRDE SKOMSØY ARBEIDSLINJE: Økt yrkesdeltakelse etter pensjonsreformen skyldes økonomisk tvang, skriver Ebba Wergeland. Her arbeidsminister Marte Mjøs Persen og pensjonsutvalgets leder, Kristin Skogen Lund. FOTO: CHARLOTTE FØRDE SKOMSØY

Utvalget som har vurdert pensjonsreformen, har sagt sitt («Et forbedret pensjonssystem» NOU 2022:7). De frykter for oppslutningen i befolkningen, den «sosiale bærekraften», når minsteytelsene er under EUs fattigdomsgrense og uføre får mye dårligere pensjon enn arbeidsføre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Selv om første runde med grønn indu­stri­satsing gikk skeis, er behovet for omstilling større enn noen gang. Norge må ta grep om utvik­lingen.

Vi har bygget velferds­tje­nester som er avhengige av et fungerende bolig­marked. Når markedet svikter, svekkes også velferden.

Midt i en dyp politisk krise og etter et kata­strofalt jordskjelv skal Venezuela forhandle om sin politiske framtid.