Kronikk

Eit hallingspark til folket

Noreg har eit ansvar for å sikre livsvilkåra til den immaterielle kulturarven. Kven har penger til det?

MARKBLOMANE: Håkon H. Odden og Ingebjørg H. Bratrud svingar seg dagleg i dansen mellom dei gamle stovene på Valdres Folkemuseum. Spelkvinne er Ingrid Svennæs. FOTO: ANNE MARTE FØR MARKBLOMANE: Håkon H. Odden og Ingebjørg H. Bratrud svingar seg dagleg i dansen mellom dei gamle stovene på Valdres Folkemuseum. Spelkvinne er Ingrid Svennæs. FOTO: ANNE MARTE FØR

Musea skal levere på mange områder, også rekruttering til handverk, musikk og dans. Det står det i tildelingsbrevet frå Kulturdepartementet. Mange gjer mykje, men på dei fleste museum skjer det lite. Sjølv om musea syner fram folkemusikken og -dansen på utstillingsopningar og hyggelege tilstellingar, er haldninga i musea – og elles i kulturlivet – at «denne kulturen klarar seg sjølv». Er det greitt at staten og kulturlivet tek så lett på det?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexin­du­strien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?

Alle snakker om guttene – men hva med jentene som faller utenfor?

Selv om første runde med grønn indu­stri­satsing gikk skeis, er behovet for omstilling større enn noen gang. Norge må ta grep om utvik­lingen.