Kronikk

Eit hallingspark til folket

Noreg har eit ansvar for å sikre livsvilkåra til den immaterielle kulturarven. Kven har penger til det?

MARKBLOMANE: Håkon H. Odden og Ingebjørg H. Bratrud svingar seg dagleg i dansen mellom dei gamle stovene på Valdres Folkemuseum. Spelkvinne er Ingrid Svennæs. FOTO: ANNE MARTE FØR MARKBLOMANE: Håkon H. Odden og Ingebjørg H. Bratrud svingar seg dagleg i dansen mellom dei gamle stovene på Valdres Folkemuseum. Spelkvinne er Ingrid Svennæs. FOTO: ANNE MARTE FØR

Musea skal levere på mange områder, også rekruttering til handverk, musikk og dans. Det står det i tildelingsbrevet frå Kulturdepartementet. Mange gjer mykje, men på dei fleste museum skjer det lite. Sjølv om musea syner fram folkemusikken og -dansen på utstillingsopningar og hyggelege tilstellingar, er haldninga i musea – og elles i kulturlivet – at «denne kulturen klarar seg sjølv». Er det greitt at staten og kulturlivet tek så lett på det?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Påstanden om at Norge bryter Svalbard­traktaten kan faktisk feire 75-års­ju­bi­leum i år.