Gryr i norden

Velferds­staten, det er oss

Ansatte i førstelinja er vant til kontroll og overvåking. Den skuta må vi snu.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS,KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS,KNUTLVAS@GMAIL.COM

Husker du han som ba Nav om hjelp til å betale strømregninga, og som fikk avslag og beskjed om å låne seg en grill så han kunne lage seg mat uten å bruke elektrisitet? Heldigvis gjør ikke Nav-ansatte feil som dette ofte. Ansatte i velferdsstatens førstelinje jobber likevel under press. Overvåking og kontroll er utbredt, og den skuta må vi snu. Hvor mange minutter en ansatt snakker i telefonen med en innbygger må avgjøres etter hva vedkommende trenger hjelp til der og da, ikke etter hvor mange samtaler en ansatt skal ha tatt i løpet av dagen for å ha en arbeidsdag som er «effektiv» nok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Hørt det før?

Iblant føler jeg at jeg lever i et parallellsamfunn. I sommer fikk jeg og mange, mange andre oppleve det store fotballfellesskapet under VM. For en fest det var! Det var til og med litt koselig å stå tett i tett på nattbussen hjem etter tapet mot England. Fotballen forener. Stort sett. Men doble standarder kommer vi ikke utenom.

Statlig dumping

Det du forteller, er selvfølgelig forferdelig. Og ulovlig. Hvor jobbet du? Ny søndag, nye historier. Blikkenslagere, malere, rengjørere, betongarbeidere. Lurt, undertrykt, behandlet som søppel. Nye saker registreres og sendes til fagforeningens forhandlere.

Plikten å si fra

Det er stillheten som er verst. Når ingen reagerer, eller ingen sier noe. Khadija Khalid skrev dette i Aftenposten 29. mai i et innlegg om rasisme hun har opplevd på jobb. Hun fortalte også om kollegaen sin som tok grep da hun ble utsatt for rasisme fra en pasient. Pasienten hadde gjort det klart at han ville ha en «norsk» lege. Kollegaen gikk til pasienten med et skjema for frivillig utskrivelse og gjorde det klart at 1.