Feminist javisst

Kunstpro­vo­ka­sjoner

Hva skjer om staten ikke lenger støtter kunst uten kommersielt potensial?

THE DINNER PARTY: Judy Chicagos ikoniske verk fra 1979, der tallerknene er dandert med fantasifulle vulva-formasjoner. FOTO: DONALD WOODMAN, BROOKLYN MUSEUM Donald WoodmanTHE DINNER PARTY: Judy Chicagos ikoniske verk fra 1979, der tallerknene er dandert med fantasifulle vulva-formasjoner. FOTO: DONALD WOODMAN, BROOKLYN MUSEUM Donald Woodman

Skal staten subsidiere samtidskunst eller avantgardistisk kunst som ikke appellerer til kjøpekraft og som ikke er laget for å behage den brede allmennheten, spør journaliststudent Julie Killingberg i en kronikk i Klassekampen 18. august. Og, ja, det er vel noenlunde det samme spørsmålet finansmannen Are Søberg alias Sløseriombudsmannen skapte heftige tilstander med i kommentarfeltene og som kunstneren Morten Traavik har laget en revy om – og som NRK på sin side har laget dokumentaren Prosjekt sløseri om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Foreldre­skapet ser fortsatt ut til å være et større dilemma for kvinnelige kunstnere enn for menn.

Det kostar å skilje seg ut, og særleg å skilje seg ut og vere vellykka og synleg.

Har embets­manns­staten fått en ny vår? Be­hand­lingen av den nye abortloven kan tyde på det.