DebattIdrett

Med rumpa bar

Else Marie Vestrum Olsson, Oslo
ØKT MARKEDSVERDI? Hva gjør at kvinnelige friidrettsutøvere aksepterer minimal bekledning, spør forfatteren seg. Her norske Elisabeth Slettum under 400 meter hekk. FOTO: JAVAD PARSA, NTB Javad ParsaØKT MARKEDSVERDI? Hva gjør at kvinnelige friidrettsutøvere aksepterer minimal bekledning, spør forfatteren seg. Her norske Elisabeth Slettum under 400 meter hekk. FOTO: JAVAD PARSA, NTB Javad Parsa

Det nylige EM i friidrett har inspirert meg til å se på ulikheten i kvinners og menns drakt. Mens kvinnene har minimalt på seg, er mennene kledd funksjonelt for anledningen. Kvinnene har blottet magen som om det gjelder å avkjøle den, hvilket jeg aldri har hørt at er en fordel. Menn bruker singlet eller ei større trøye. Kvinnenes underdel er en minimal «truse» med strikk; menns er en tynn shorts i lett, mykt stoff. Hvis menn hadde trodd det lønte seg med noe annet, hadde de hatt noe annet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Sv

SVs ufravi­ke­lige krav og veien videre

I Klassekampen 4. september skriver SVs partisekretær at: «Vi har henvendt oss til Rødt og MDG for å samle styrke bak en posisjon som er større og viktigere enn våre partiers valgprogram. Dersom disse partiene stiller seg bak kravet, vil det bli enda vanskeligere for Arbeiderpartiet å snike seg unna ansvar i denne saken. Jeg merker meg at Palestinakomiteen også ønsker en slik samling bak det kravet SV har formulert.» Problemet med denne invitasjonen til å stille seg bak et helt riktig og ufravikelig krav, er at SV kunne ha kommet med den for minst et år siden. Men SVs flertall har til nå – som i 2021 – ikke villet stille ufravikelige krav eller samarbeide med Rødt og MDG om krav til Ap. Derfor er det er lovlig seint og med altfor lite ydmykhet at SV nå ber og/eller krever at Rødt og MDG skal stille seg bak et ufravikelig krav.

Anders Ekeland
Beredskap

Kuler, krut og mat

I heile mitt liv, frå eg var stor nok til å forstå, har eg høyrt at i 1940 var vi her i landet ikkje budd på at framande makter skulle koma å ta over styringa i Noreg. 9. april i 1940 skjedde det likevel. Den gongen var det underkant av tre millionar som budde her i landet, i dag er vi nesten dobbelt så mange. I 1940 hadde vi mellom 130.000 og 150.000 bruk som hadde kyr og eller geit, og som dreiv mjølkeproduksjon, i dag har vi cirka 6000 bruk som driv med mjølkeproduksjon. I 1940 var det nok minst 400.000 som kunne handmjølke fem kyr etter kvarandre, i dag er det ingen. I 1940 var det ein slaktar i kvar ei grend i heile landet, i dag må du vere så heldig å kjenne ein storviltjeger for å få avliva og partert eit dyr. Mogleg at vi i dag har meir kuler og krut, men er vi budd på at heile nasjonen skal ha mat?.

Håvard Kleiven
Innleieforbud

Analyser spekket med subjek­ti­vitet og synsing

Da Stortinget i 2023 strammet inn adgangen til innleie, var målet færre useriøse aktører og flere faste ansettelser. Gode ambisjoner, men hva ble resultatet? For å kunne svare på det, trenger vi et faktagrunnlag som er grundig, balansert og troverdig. Det er avgjørende at analyser av innleieforbudet gjennomføres på en objektiv måte – fri for ideologi og synsing. De to rapportene som fagbevegelsen har lagt frem kan ikke ses på som troverdige. De er spekket med subjektivitet og ideologi. Men dette bør ikke overraske noen. «Feltarbeidet» er gjort av fagbevegelsens tillitsvalgte selv! Lederen for Unionen Fagforening, Fellesforbundet avdeling 747, Jorge Alex Dahl, sa i et intervju med bygg.no i mai: «Vår rapport har aldri vært forsøkt framstilt som en objektiv eller upolitisk rapport om innleie.

Iselin Bauer Seeberg