Kronikk

Offent­leg­heitas klassetak

Ytringsfridomsdebatten handlar om vilkåra for dei som snakkar høgt og klårt. Kva med alle dei andre?

Jan Fredrik Hovden, professor, institutt for informasjons- og medievitskap, UiB
OFFENTLEGHEITAS VIRTUOSAR: For dei som «naturleg» deltar i samfunnsdebatt er det ubegripeleg at ikkje alle gjer det, skriv Jan Fredrik Hovden. Her medlemer i Ytringsfridomskommisjonen under ein middag i oktober i fjor. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth SolbøOFFENTLEGHEITAS VIRTUOSAR: For dei som «naturleg» deltar i samfunnsdebatt er det ubegripeleg at ikkje alle gjer det, skriv Jan Fredrik Hovden. Her medlemer i Ytringsfridomskommisjonen under ein middag i oktober i fjor. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø

Når ytringsfridom no igjen vert debattert, så handlar det, som vanleg, anten om offentlegheitas infrastruktur eller om ytringskultur. Det fyrste handlar om vilkåra for at meiningsutveksling i det heile er mogleg – som at ein ikkje vert straffeforfylgd for vanlege ytringar, og at det finst stadar å ytre seg. Det andre handlar om vilkåra for dei som snakkar – om dei opplever hets, og om debattar er saklege.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Line Fougner Christensen

Jeg trodde at min morfars livsverk ikke lenger var av verdi. Så feil kan man ta.

Torhild Breidlid og 1 andre

I Kenya, Madagaskar og Tanzania ser vi det samme: Den yngre gene­ra­sjonen er i ferd med å endre Afrikas politiske landskap.

Matthew Blackburn

EUs reviderte versjon av USAs 28-punktsplan har en hake: den kommer garantert til å bli avvist i Moskva.