Kronikk

Offent­leg­heitas klassetak

Ytringsfridomsdebatten handlar om vilkåra for dei som snakkar høgt og klårt. Kva med alle dei andre?

Jan Fredrik Hovden, professor, institutt for informasjons- og medievitskap, UiB
OFFENTLEGHEITAS VIRTUOSAR: For dei som «naturleg» deltar i samfunnsdebatt er det ubegripeleg at ikkje alle gjer det, skriv Jan Fredrik Hovden. Her medlemer i Ytringsfridomskommisjonen under ein middag i oktober i fjor. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth SolbøOFFENTLEGHEITAS VIRTUOSAR: For dei som «naturleg» deltar i samfunnsdebatt er det ubegripeleg at ikkje alle gjer det, skriv Jan Fredrik Hovden. Her medlemer i Ytringsfridomskommisjonen under ein middag i oktober i fjor. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø

Når ytringsfridom no igjen vert debattert, så handlar det, som vanleg, anten om offentlegheitas infrastruktur eller om ytringskultur. Det fyrste handlar om vilkåra for at meiningsutveksling i det heile er mogleg – som at ein ikkje vert straffeforfylgd for vanlege ytringar, og at det finst stadar å ytre seg. Det andre handlar om vilkåra for dei som snakkar – om dei opplever hets, og om debattar er saklege.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Ole Kristian Setnes og 1 andre

Vi har ikke grunnlag for å si at Norge håver inn på kraft.

Geir Kjell Andersland,

Insti­tu­sjons­barne­vernet er et system i forvitring. Det har vi visst lenge.

Halvor Fjermeros

EU-vennlige kommen­ta­torer og politikere sto klare for å juble for et ja på Island. Så ble de til et samstemt sutrekor i stedet.