Kronikk

Offent­leg­heitas klassetak

Ytringsfridomsdebatten handlar om vilkåra for dei som snakkar høgt og klårt. Kva med alle dei andre?

Jan Fredrik Hovden, professor, institutt for informasjons- og medievitskap, UiB
OFFENTLEGHEITAS VIRTUOSAR: For dei som «naturleg» deltar i samfunnsdebatt er det ubegripeleg at ikkje alle gjer det, skriv Jan Fredrik Hovden. Her medlemer i Ytringsfridomskommisjonen under ein middag i oktober i fjor. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth SolbøOFFENTLEGHEITAS VIRTUOSAR: For dei som «naturleg» deltar i samfunnsdebatt er det ubegripeleg at ikkje alle gjer det, skriv Jan Fredrik Hovden. Her medlemer i Ytringsfridomskommisjonen under ein middag i oktober i fjor. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø

Når ytringsfridom no igjen vert debattert, så handlar det, som vanleg, anten om offentlegheitas infrastruktur eller om ytringskultur. Det fyrste handlar om vilkåra for at meiningsutveksling i det heile er mogleg – som at ein ikkje vert straffeforfylgd for vanlege ytringar, og at det finst stadar å ytre seg. Det andre handlar om vilkåra for dei som snakkar – om dei opplever hets, og om debattar er saklege.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Greta Marthinussen og 1 andre

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.

Ed Brown og 1 andre

Norge har inngått et tett digitalt samarbeid med India. La oss håpe at vi har tatt lærdom av Telenors Myanmar-skandale.

Daniel Suhonen

Social­de­mo­kra­terna var for redde for å tape valget til å vinne det. Nå står vi her med et resultat som krever målfoto.