I et innlegg i Klassekampen 13. august skrev Tone I. Lundsaunet om Mattilsynets bruk av dyrevernnemnder. Lundsaunet er kritisk til at dyrevernnemndene brukes mindre enn tidligere. Vi tror også at dyrevernnemndenes verdifulle lekmannsskjønn kan benyttes bedre enn i dag.
Mattilsynet jobber aktivt med å fange opp kritiske dyrevelferdssaker, og har i den sammenheng sett på hvordan bruken av dyrevernnemdene kan gjeninnføres innenfor mandatet. Det er et krav i dyrevelferdsloven at Mattilsynet skal ha dyrevernnemnder, og loven bestemmer nemndenes rolle: å bidra med lekmannsskjønn.
Dyrevernnemndene har myndighet til å delta på inspeksjoner sammen med Mattilsynets inspektører. Ett eller flere medlemmer skal delta når lekmannsskjønnet er viktig for å vurdere forholdene dyra lever under.
I en gransking av Mattilsynet i 2019 ble bruken av dyrevernnemndene kritisert, og det ble anbefalt å revurdere praksisen. Kritikken gikk på at nemndene på det tidspunktet ble benyttet utover sitt mandat, blant annet ved å gå på tilsyn alene og å varsle vedtak mot dyreholdere. For å følge opp kritikken, justerte Mattilsynet derfor instruksen for dyrevernnemndene i 2020. Siden da har nemndene blant annet ikke lenger kunnet gå på tilsyn alene, kun sammen med inspektører fra Mattilsynet. Dette hadde altså ikke noe å gjøre med å spare kostnader, slik Lundsaunet skriver.
I høst starter Mattilsynet et pilotprosjekt i region Stor-Oslo der vi skal velge ut bekymringsmeldinger om kjæledyr som dyrevernnemndene skal følge opp, og ved behov veilede dyreeiere, uten å ha med inspektører fra Mattilsynet. Om nødvendig, vil Mattilsynet følge opp med tilsyn, og det er kun Mattilsynet som kan fatte vedtak.
Pilotprosjektet foregår i tre måneder og skal gi oss grunnlag for å vurdere om utvidet bruk av dyrevernnemndene skal gjennomføres som en fast ordning i hele Norge. Pilotprosjektet er en del av Mattilsynets satsing på dyrevelferd, som blant annet innebærer mer systematisk oppfølging av kronisk dårlig dyrehold, mer målrettet oppfølging av bekymringsmeldinger og bedre bruk av data.
Bekymringsmeldinger er vår viktigste kilde til informasjon om hvordan kjæledyr har det. For produksjonsdyr har vi mange kilder til informasjon og bedre oversikt, blant annet gjennom kontroll på slakteriene og næringens egne dyrevelferdsprogrammer, i tillegg til bekymringsmeldingene.
Medlemmene av dyrevernnemndene sitter på verdifull kompetanse som Mattilsynet ønsker å bruke i det viktige arbeidet med å sikre god dyrevelferd. Samtidig er det viktig at vi sikrer at vi har ryddige roller og god forvaltningskvalitet.