Kronikk

Den tyske energi­po­li­tikken

Fremfor å gjøre Tyskland til Europas syndebukk, bør vi prøve å lære noe av landets energipolitiske eksperiment.

SAMLING RUNDT BÅLET: Skal man kritisere tysk atomkraftpolitikk, må man utvise et minimum av forståelse for hva man kritiserer, skriver forfatteren. Bilde fra en aksjon mot lagring av atomavfall i Harlingen i 2011. FOTO: JOHANNES EISELE, AFP/NTB JOHANNES EISELESAMLING RUNDT BÅLET: Skal man kritisere tysk atomkraftpolitikk, må man utvise et minimum av forståelse for hva man kritiserer, skriver forfatteren. Bilde fra en aksjon mot lagring av atomavfall i Harlingen i 2011. FOTO: JOHANNES EISELE, AFP/NTB JOHANNES EISELE

I en kronikk i Klassekampen 10. august øser Øystein Noreng sin vrede over tysk energipolitikk. I særlig grad ergrer han seg over avviklingen av de tyske atomkraftverkene, som i sin konsekvens har resultert i « … dagens høye strømpriser i hele Europa». Vi får også høre om «selvgode tyske politikere som belærer sine europeiske kolleger» om det grønne skiftet, og at « … solkraft og vindkraft bare kan dekke en begrenset del av etterspørselen» etter energi. Samlet sett er bildet han tegner unyansert og ensidig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I en rekke land har ungdom­melig raseri vokst til store protester. Hvorfor ble det så voldsomt i akkurat Frankrike?

Norsk utvik­lings­po­litikk skal reformeres. Betyr det at bistands­målet bør skrotes?

Frankrike er i gjelds­kri­se, og det raser et gene­ra­sjons­opprør i gatene. Men ifølge Thomas Piketty finnes det en annen løsning.