Det uvurderlige

Kirker er bygget av skyld. Skyld og skrekk. Sitter på et lite, skabbete hotell i Småland og tenker på alle kirkene jeg så gjennom togvinduet. I det fattige Småland ble det skrapt sammen ressurser for å bygge kirker. Ofte var det adelsherrene som betalte, så de skulle bli husket og nevnt av generasjoner av takknemlige prester. Hele den hellige romerske kirken er bygget av de rikes dårlige samvittighet og frykt for skjærsilden. Så kom reformasjonen i det nordlige Europa og rev ned alt sammen, men kirkene er likevel mektige bygninger. Kanskje er de bygget av lengsel også, etter et tapt paradis.