Aller først: Med sitt niende soloalbum beveger Amanda Shires seg godt utenfor det vi oftest tenker på som americanamusikk (som uansett er en vidåpen sjanger). I lydbilde og produksjon fremstår det mer som et pop-rock album. Her er (country)felene byttet ut med store, innimellom svulmende, strykerarrangementer. Pedal steel-gitaren har fått fri, og en blåserrekke dukker opp.
Som en mann?
