Intervju

Neo-sufisten

INGEN YOGASESSION: Konsert er konsert, ikke meditasjon, mener Arooj Aftab.FOTO: SERGIO ALBERT/PRIMAVERA SOUND INGEN YOGASESSION: Konsert er konsert, ikke meditasjon, mener Arooj Aftab.FOTO: SERGIO ALBERT/PRIMAVERA SOUND

På Roskildes sparsomt belyste innescene matches kontrasten til den lune, danske sommerdagen utenfor av stemningsleiene i musikken som fremføres – i Arooj Aftabs kombinasjoner av ambient, jazz, indiepop, ghazal og sufi. (Sufisme er en betegnelse for den islamske mystikken, og sufi er sufismens musikalske uttrykk – altså islamsk spirituell musikk). Med glimt i øyet forteller 36-åringen hvor glad hun er for at emo-sjangeren har gjort comeback, før hun fremfører en varsom versjon av låten «Diya Hai». Det låter så minimalt storslått at det er til å bli andektig av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.