Essay

Himmel­stor­meren

Forkynner og besatt: Religiøs eller ei – Nick Cave vet godt at rock er mytologi, og at sceneshow er liturgi.

RELIGIØS, MULIGENS: Med en egen tilstedeværelse på scenen. Her fra Verona i Italia nå i juli. FOTO: FRANCESCO 8PRANDONI/GETTY IMAGES Francesco PrandoniRELIGIØS, MULIGENS: Med en egen tilstedeværelse på scenen. Her fra Verona i Italia nå i juli. FOTO: FRANCESCO 8PRANDONI/GETTY IMAGES Francesco Prandoni

Det er nok konserten jeg aldri glemmer, første gang jeg så Nick Cave for nokså nøyaktig førti år siden. Det var avskjedskonserten til The Birthday Party, bandet som hadde begynt som The Boys Next Door i Melbourne rundt 1977. Nå skulle de ta farvel med London, byen de hadde flyttet til tre år tidligere. Konserten fant sted på musikklubben The Venue, 5. august 1982. The Birthday Party sto for en intensitet som jeg knapt har opplevd maken til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.