Gryr i norden

Kriminal(om)sorg i krise

Skal det bli bedre i norske fengsler, trenger vi tydelig politisk vilje.

STREKKER SEG LANGT: Fengselsbetjentene. Gorm KallestadSTREKKER SEG LANGT: Fengselsbetjentene. Gorm Kallestad

Under den borgerlige regjeringen ble kriminalomsorgen forsømt gjennom villet politikk og manglende prioriteringer. Konsekvensene var flere tusen udekte vakter, skyhøye antall volds- og trusselhendelser mot ansatte og redusert innhold for innsatte. I åtte år forsøkte mange å si ifra med både inne- og utestemme, i lukkede møter og gjennom mediene, men de borgerlige valgte å se en annen vei og lot som om utfordringene ikke eksisterte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Statlig dumping

Det du forteller, er selvfølgelig forferdelig. Og ulovlig. Hvor jobbet du? Ny søndag, nye historier. Blikkenslagere, malere, rengjørere, betongarbeidere. Lurt, undertrykt, behandlet som søppel. Nye saker registreres og sendes til fagforeningens forhandlere.

Plikten å si fra

Det er stillheten som er verst. Når ingen reagerer, eller ingen sier noe. Khadija Khalid skrev dette i Aftenposten 29. mai i et innlegg om rasisme hun har opplevd på jobb. Hun fortalte også om kollegaen sin som tok grep da hun ble utsatt for rasisme fra en pasient. Pasienten hadde gjort det klart at han ville ha en «norsk» lege. Kollegaen gikk til pasienten med et skjema for frivillig utskrivelse og gjorde det klart at 1.

Det uunnvær­lige

God omsorg forutsetter et minimum av relasjonskompetanse. Det situasjonsbaserte nærværet og den praktiske klokskapen som enkelte er imponerende kompetente til å utøve. Det som mennesker kan gi, gjennom sammen å skape rammer der en kan finne felles trygghet, likeverdighet og skape grunnlag for livsutfoldelse og rom for utvikling. Denne praktisk tilegnede dyktigheten har vært regnet som intellektuell dyd siden antikken. Ingen studiepoeng i verden kan utstyre oss med det gode skjønnet som kreves i barnehagene, på sjukehusene, i eldreomsorgen, i barnevernet eller i psykiatrien. Ikke fordi teoretisk kunnskap er overflødig, men fordi den praktiske menneskekunsten som holder verden sammen, må læres gjennom praksis. Omsorgsarbeidet er et arbeid som aldri blir ferdig, og som vi ikke greier å telle eller måle, kanskje mest fordi vi ikke verdsetter det nok og fordi måten vi beskriver dette finslige og helt grunnleggende nødvendige, blir fortrengt av de instrumentelle debattene om effektivitet, bemanningsnormer og økonomi. Vi kan måle, telle og bevise når vilkårene som skal til for å gi god omsorg mangler.