Essay

New Yorks store sønn

Mer enn 30 år etter Jean-Michel Basquiats død er sporene etter kunstnerskapet hans overalt:

Grace Tabea Tenga
POLITIVOLD: Jean-Michel Basquiats familie, som stiller ut samlingen sin i New York i sommer, vil ikke spekulere i hva kunstneren ville ha ment om dagens rettferdighetskamper. De vil la kunsten tale for seg. Her er «Jailbirds» (1983) av Jean-Michel Basquiat. FOTO: THE ESTATE OF JEAN-MICHEL BASQUIAT POLITIVOLD: Jean-Michel Basquiats familie, som stiller ut samlingen sin i New York i sommer, vil ikke spekulere i hva kunstneren ville ha ment om dagens rettferdighetskamper. De vil la kunsten tale for seg. Her er «Jailbirds» (1983) av Jean-Michel Basquiat. FOTO: THE ESTATE OF JEAN-MICHEL BASQUIAT

Skriblerier på store lerret, tykke penselstrøk og energisk fargebruk som griper ens oppmerksomhet. Jean-Michel Basquiat (1960–1988) klarte i sin korte karriere på drøyt åtte år å bygge et ekspressivt og uhemmet kunstnerisk uttrykk som fanget essensen i den unge, svarte erfaringen på 1980-tallet. For ham var den preget av rapmusikk, populærkultur og pulsen til hans hjemby New York, nærmere bestemt den mangfoldige bydelen Brooklyn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kunst

Lars von Trier har fylt 70, og jubileet markeres med en kunst­ut­stilling på Willumsens Museum – kuratert av filmska­peren selv.

Ny norsk sangbok

For Fawzi Warsame er «Western Union Flows» av Arif Murakami århundrets beste norsk­språk­lige låt.

Kulturuka

To amatørar er hyra til å guide folk gjennom Nasjo­nal­mu­seet