Essay

New Yorks store sønn

Mer enn 30 år etter Jean-Michel Basquiats død er sporene etter kunstnerskapet hans overalt:

POLITIVOLD: Jean-Michel Basquiats familie, som stiller ut samlingen sin i New York i sommer, vil ikke spekulere i hva kunstneren ville ha ment om dagens rettferdighetskamper. De vil la kunsten tale for seg. Her er «Jailbirds» (1983) av Jean-Michel Basquiat. FOTO: THE ESTATE OF JEAN-MICHEL BASQUIAT POLITIVOLD: Jean-Michel Basquiats familie, som stiller ut samlingen sin i New York i sommer, vil ikke spekulere i hva kunstneren ville ha ment om dagens rettferdighetskamper. De vil la kunsten tale for seg. Her er «Jailbirds» (1983) av Jean-Michel Basquiat. FOTO: THE ESTATE OF JEAN-MICHEL BASQUIAT

Skriblerier på store lerret, tykke penselstrøk og energisk fargebruk som griper ens oppmerksomhet. Jean-Michel Basquiat (1960–1988) klarte i sin korte karriere på drøyt åtte år å bygge et ekspressivt og uhemmet kunstnerisk uttrykk som fanget essensen i den unge, svarte erfaringen på 1980-tallet. For ham var den preget av rapmusikk, populærkultur og pulsen til hans hjemby New York, nærmere bestemt den mangfoldige bydelen Brooklyn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Musikk

Det er full krig i Musikk-Norge i forkant av Tonos ekstra­or­di­nære årsmøte. Komponist Håkon Thelin frykter for den smale musikken.

Iran

Raha Nik-Andishs hverdag i Teheran er preget av frykt og usikkerhet. Men han finner håp i kunsten.

Kommentar

Nesten alle Oslos kom­mer­si­elle gallerier av betydning befinner seg nå vest i byen.