Essay

New Yorks store sønn

Mer enn 30 år etter Jean-Michel Basquiats død er sporene etter kunstnerskapet hans overalt:

POLITIVOLD: Jean-Michel Basquiats familie, som stiller ut samlingen sin i New York i sommer, vil ikke spekulere i hva kunstneren ville ha ment om dagens rettferdighetskamper. De vil la kunsten tale for seg. Her er «Jailbirds» (1983) av Jean-Michel Basquiat. FOTO: THE ESTATE OF JEAN-MICHEL BASQUIAT POLITIVOLD: Jean-Michel Basquiats familie, som stiller ut samlingen sin i New York i sommer, vil ikke spekulere i hva kunstneren ville ha ment om dagens rettferdighetskamper. De vil la kunsten tale for seg. Her er «Jailbirds» (1983) av Jean-Michel Basquiat. FOTO: THE ESTATE OF JEAN-MICHEL BASQUIAT

Skriblerier på store lerret, tykke penselstrøk og energisk fargebruk som griper ens oppmerksomhet. Jean-Michel Basquiat (1960–1988) klarte i sin korte karriere på drøyt åtte år å bygge et ekspressivt og uhemmet kunstnerisk uttrykk som fanget essensen i den unge, svarte erfaringen på 1980-tallet. For ham var den preget av rapmusikk, populærkultur og pulsen til hans hjemby New York, nærmere bestemt den mangfoldige bydelen Brooklyn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

NRK-leserne hater denne boka: – Smisker med Booktok

Bibliotek

Én av fire biblio­tek­an­satte har opplevd forsøk på påvirkning, ifølge ny rapport. Skole­bi­blio­te­karen ved Valle Hovin videre­gå­ende advarer mot «mikro­sen­sur».

Medier

Pete Hegseth vil direkte­sende henret­telsen av en drapsmann. En kalkulert forråelse av den ameri­kanske kulturen, mener Arne Johan Vetlesen.