Jeg titter utover landskapet fra toget som nettopp har tatt meg over grensa mellom Tyskland og Danmark. Så langt øyet kan se, strekker store, grønnkledde sletter seg utover det flate sørdanske landskapet. Av og til dukker det opp klynger av trær, og et stykke lenger unna roterer store, hvite vindmøller med vinden. Fra her jeg sitter, er det lite som avslører at landskapet endrer seg over horisonten. Alt rundt meg ser ut til å være helt flatt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
