I en tidligere spalte skrev jeg et forsvar for å være vanskelig. Vanskeligheten jeg forsvarte handlet ikke om å være generelt umulig, men om vanskelighet og berettiget sinne som en form for hverdagslig, politisk kraft. Den vanskeligheten fordrer også at en bruker egne privilegier til andres fordel: Å være vanskelig ikke for en selv, men på vegne av andre.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
