Gryr i norden

Reggae i fjæra

Ungdom har godt av å jobbe, men ikke av å finne seg i hva som helst.

Lone Lunemann Jørgensen, forbundssekretær i NTL
TORSKETUNGE: Arbeid for unge. Ole Magnus RappTORSKETUNGE: Arbeid for unge. Ole Magnus Rapp

Min første sommerjobb var ved et lite fiskebruk. Jeg reiste hjem etter andre året som borteboer på videregående og skulle jobbe hele sommeren. Der stod jeg ved samlebåndet hvor vi saltet og stablet fisk i kar, pakket tørka torskehoder og rensa maskinbløgga fisk fri for slo. Arbeidet var statisk og mer fysisk krevende enn jeg hadde sett for meg, og etter tre uker sa jeg takk for meg via SMS til sjefen. Jeg var sytten år og ikke vant til kroppsarbeid. Ulovlige overtidstimer ble det også. Gode penger for den som holder ut og holder kjeft. Useriøsiteten var heldigvis gjensidig, for jeg hadde ikke signert noen kontrakt. Jeg kunne med andre ord bare stikke fra både jobben og pappas skuffede blikk. Tenk å takke nei til arbeid? Jeg dro på hippiefestival og dansa til reggae i midnattssol i stedet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Skift og turnus er samme sak

Det var en viktig tariffpolitisk seier da skiftarbeidere som jobber helkontinuerlig fikk gjennomslag for 33,6 timers arbeidsuke i 1987. Arbeidstidsforkortelsen kompenserer for belastningen ved å jobbe døgnet rundt, hele uka, året rundt. 40 år senere er det på tide at dette prinsippet også omfatter oss som jobber turnus og har 35,5-timersuke. Allerede i 1996 påpekte Likestillingsombudet at forskjellen i ukentlig arbeidstid innebar «en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn» og derfor var ansett å være i strid med likestillingsloven. I helsetjenestene trengs det sykepleiere og helsefagarbeidere på jobb 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Søndager, jul, påske og i ferier. Pasientene trenger omsorg, behandling og sykepleie uavhengig av hvilken tid det er på døgnet. Mange steder er det like travelt klokka tre på natta og 1.

Gro Lillebø

Etter Credo

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.

Andreas Tharaldsen

Paradokset

I bransjer hvor det er dokumentert sosial dumping kan myndighetene allmenngjøre deler av gjeldende tariffavtale. Dette er gjort i ni ulike bransjer, blant disse er Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB). Når en tariffavtale blir allmenngjort, blir minstelønnssatser til lovbestemt minstelønn i bransjen. Det har utvilsomt hindret mye sosial dumping, og er et godt verktøy for oss som er tillitsvalgte i disse bransjene. I FOB er det i tillegg til lønn, allmenngjort bestemmelser om kost og losji og at arbeidstakerne får arbeidstøy. Når det offentlige skal inngå kontrakter i næringslivet, oppstår det et paradoks: I bransjer hvor tariffavtalen ikke er allmenngjort,«skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje»(Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. § 5a). Mens i de ni bransjene der tariffavtalen er allmenngjort, gjelder kun de allmenngjorte bestemmelsene, som minstelønn. I de områdene fagforbundene har krevd allmenngjøring på grunn av useriøse forhold og sosial dumping, sitter vi da igjen med noen få områder som reguleres ved offentlige anbud.

Jorge Alex Dahl