Gryr i norden

Reggae i fjæra

Ungdom har godt av å jobbe, men ikke av å finne seg i hva som helst.

TORSKETUNGE: Arbeid for unge. Ole Magnus RappTORSKETUNGE: Arbeid for unge. Ole Magnus Rapp

Min første sommerjobb var ved et lite fiskebruk. Jeg reiste hjem etter andre året som borteboer på videregående og skulle jobbe hele sommeren. Der stod jeg ved samlebåndet hvor vi saltet og stablet fisk i kar, pakket tørka torskehoder og rensa maskinbløgga fisk fri for slo. Arbeidet var statisk og mer fysisk krevende enn jeg hadde sett for meg, og etter tre uker sa jeg takk for meg via SMS til sjefen. Jeg var sytten år og ikke vant til kroppsarbeid. Ulovlige overtidstimer ble det også. Gode penger for den som holder ut og holder kjeft. Useriøsiteten var heldigvis gjensidig, for jeg hadde ikke signert noen kontrakt. Jeg kunne med andre ord bare stikke fra både jobben og pappas skuffede blikk. Tenk å takke nei til arbeid? Jeg dro på hippiefestival og dansa til reggae i midnattssol i stedet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Det uunnvær­lige

God omsorg forutsetter et minimum av relasjonskompetanse. Det situasjonsbaserte nærværet og den praktiske klokskapen som enkelte er imponerende kompetente til å utøve. Det som mennesker kan gi, gjennom sammen å skape rammer der en kan finne felles trygghet, likeverdighet og skape grunnlag for livsutfoldelse og rom for utvikling. Denne praktisk tilegnede dyktigheten har vært regnet som intellektuell dyd siden antikken. Ingen studiepoeng i verden kan utstyre oss med det gode skjønnet som kreves i barnehagene, på sjukehusene, i eldreomsorgen, i barnevernet eller i psykiatrien. Ikke fordi teoretisk kunnskap er overflødig, men fordi den praktiske menneskekunsten som holder verden sammen, må læres gjennom praksis. Omsorgsarbeidet er et arbeid som aldri blir ferdig, og som vi ikke greier å telle eller måle, kanskje mest fordi vi ikke verdsetter det nok og fordi måten vi beskriver dette finslige og helt grunnleggende nødvendige, blir fortrengt av de instrumentelle debattene om effektivitet, bemanningsnormer og økonomi. Vi kan måle, telle og bevise når vilkårene som skal til for å gi god omsorg mangler.

Cosplaying i sommersol

Det er superdigg å være ute og sykle, sier Mattis Bergh. Norgessjefen for Wolt skal prøve seg som sykkelbud og har for anledningen tatt med seg nettavisen HandelsWatch. De siste ukene har vært preget av bud som samler seg i protest mot fallende lønninger, avsløringer av omfattende organisert kriminalitet og sosial dumping i bransjen. Matleveringsselskapene Wolt og Foodora er under etterforskning av både Arbeidstilsynet og andre myndigheter. For en dag han har valgt! HandelsWatch’ utsending kan rapportere at forholdene er perfekte for et sykkelbud: «Solen skinner, gatene er tørre og temperaturen behagelig». Det er riktignok vanskeligere å tjene penger, ettersom bud bare får betalt per levering og antall leveringer går ned på sommeren. – Bare det å være ute er helt kanon. Deilig. På dager som dette er det ikke særlig utfordrende å ha nok bud som kommer seg på jobb, sier Bergh.

Reflek­sjoner om LO

Forfatteren Jonas Bals har mange års erfaring som organisator i norsk LO. Da han møter Pelle Sunvisson og meg ved togstasjonen i Oslo, spør han om vi vil besøke en streik. «Akkurat nå pågår det to ulike streiker, en lokal streik på en restaurant og en tariffstreik for hele bransjen.» Vi vil besøke den store streiken. Dagen etter får jeg en følelse av å ha reist med en tidsmaskin. På Youngstorget står hundrevis av arbeidere i streikevester. Nyskrevne kampsanger blir framført på en scene.