DebattFlystreik

Støtt de streikende pilotene!

John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim

Meklinga mellom SAS og pilotene førte 4. juli ikke fram. 900 piloter er i streik. Under covid-19-pandemien permitterte SAS om lag 40 prosent av pilotene og inngikk avtaler om at de hadde rett til å få jobben tilbake. Når trafikken nå har tatt seg opp igjen, og det er behov for flere piloter, velger SAS å bryte avtaler om gjenansettelse. I stedet ansettes nye piloter i bemanningsbyråer i kreative selskapskonstruksjoner. De streikende i Norske SAS-flygeres forening (NSF) kjemper en prinsipiell kamp for grunnleggende rettigheter for arbeidsfolk i Norden.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Frigjøringsdagen

Fri­hets­kamp?

Vi feirer dem som kjempet for Norges frihet 8. mai. Molotov-Ribbentrop-pakten og Polens katastrofale deling, som Stalin og Hitler fikset. Despotene trengte hverandre. Norge okkupert fra april 1940. Militær og sivil motstand. Vår regjering i London. Kommunistene satt stille – på ordre fra Moskva.

Arvid Rønning
Sakprosa

«Norske klisjéer»

Det er alltid tankevekkende å lese Mina Bai, også i Klassekampen 8. mai. Hun har besøkt Furuset bibliotek som var «fylt med bøker om frigjøringshistorier fra folk med muslimsk bakgrunn». Hun beskriver fortellingene som «klisjé, rett og slett kjedelig – og ikke minst kolonialistisk». Samme dag fremhever krigsbarnet og tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, Odd Grann (92) til NRK «Debatten», hva vi fortsatt kjemper for: «Du ser rundt i verden hvor mange restriksjoner som legges på alle mulige ting, men her i Norge har vi stor frihet. Og heldigvis relativt lite misbruk.» Bai skriver: «Det er klart at det i Vesten er mye søkelys på individuelle friheter (…) Samtidig blir ikke disse innvandrerhistoriene særlig originale eller autentiske når Kultur-Norge kjører et såpass ensidig narrativ om hvor forferdelig islam er som kultur og religion – og samtidig ikke forteller historier om opprør mot presset fra storsamfunnet.» Alle slags troende skal ha sin selvsagte plass som jevnbyrdige borgere i Norge. Men Bai underslår den rådende fundamentalistiske praksis (både i statsstøttede moskeer og skrifttro sekter) som er direkte i strid med norsk grunnlov og samfunnsånd.

Nora Taksdal
Historie

Nordmenn og normannere ­ – en gang for alle

Mitt utgangspunkt er avdøde pave Frans beskrivelse av nordmennenes middelalderhistorie som forbilledlig, og Vatikanets løfte om at de vil frigi dokumentene som beskriver deres nytestamentlige kristne praksis med den konsekvens at historien vil bli skrevet helt om. Gjennombruddet for denne nytestamentlige kristendommen kom i fotsporene på William Erobreren, da nordmennene grunnla den britiske sivilisasjon. Når historikerne som opplevde og beskrev heltene i denne kristne revolusjonen som nordmenn, henger det sammen med at det var de norske ynglingekongene som førte an og ledet dette storslagne kristne opprøret. Harald Hårdråde, som femten år gammel kjempet side om side med halvbroren sin, Olav den hellige i slaget på Stiklestad, og som rømte til Kiev hardt såret for å berge livet, var en av dem. Venetianerne hedrer ham med en gedigen gresk løve med innskriften Harald og hans menn slo de greske opprørerne ved Pireus i 1036, skrevet med runer på løvens hvite marmorhals. Sigurd Jorsalfare, som samlet nordmennenes besittelser på Irland, Shetland, Hebridene, Færøyene og Orknøyene til et norsk kongedømme med sete på øya Man, før han som Europas kanskje mektigste konge, forandret alt da han i 1110 kronet den femten år gamle Roger 2 til konge på Sicilia, er en annen. For dette maktgrepet fikk store politiske konsekvenser. Den femten år gamle Roger sto nemlig ikke tilbake for noen. Han satte kong Henrik 1 av Englands rådgiver i statsvitenskap, Thomas Brun, til å utarbeide lovene det økumene fellesskapet skulle bygge på, med den arabiske tittelen Kaid, leder for Diwan, som navn på det øverste råd. Deretter satte han seg ned med Brun, den arabiske vesiren i Palermo, Christodulus, og den greske generalen Georg av Antiokia og trakk opp grensen mellom kirke og stat på mål av den romerske keiserstaten. Korstog ville Roger ikke høre snakk om. Han levde som araber, kledde seg som araber, giftet seg arabisk, gjorde arabisk til handelsspråk og dinaren til rikets offisielle valuta.

Truls Øhra