«I am large, I contain multitudes». Denne strofen – en av de mest kjente utdragene fra Walt Whitmans langdikt «Song of Myself» fra 1892 – kan sees på som en hyllest til det unike, men også universelle i mennesket. Det å være menneske betyr ikke at man skal måtte defineres ut fra én egenskap eller én karakteristikk alene. Denne delen av «Song of Myself» er snarere en lovsang til mennesket som mangfoldig, rikholdig, og full av motsetninger.
«I contain multitudes»: For mesterlige John Zorn er mangfold og motsetninger en sentral del av poenget.
Zorns rikholdighet
