– Hva heter du da? spør jeg. Han myser og ser rett fremfor seg. Så svarer han: – det er den lille med rødt nebb og røde ben. Siden han nettopp har fortalt om sine reiser på de syv hav, farer mine tanker til kysten, til mitt elskede Bohuslän, til lukten av hav og lyden av den snakkesalige strandskatan, eller tjelden, som fuglen heter på norsk. «Plitt plitt pli-pli-pli». – Kjell? utbryter jeg i en slags triumf, men gjentar like raskt: – Heter du Kjell?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
