Naturligvis

Et slags håp

Jeg tror vi har en altfor dramatisk forestilling om undergangen.

FUGLENES TRØST: Det er en masse liv som vil bli til – uansett hva som ellers skjer i verden, skriver Stefan Sundström. Her et diorama av Stora Karlsö. FOTO: ANDERS LARSSON, GÖTEBORGS NATURHISTORISKA MUSEUM FUGLENES TRØST: Det er en masse liv som vil bli til – uansett hva som ellers skjer i verden, skriver Stefan Sundström. Her et diorama av Stora Karlsö. FOTO: ANDERS LARSSON, GÖTEBORGS NATURHISTORISKA MUSEUM

Det var dagen da vi spredte mammas aske i havet og det ble klart at Sverige skulle bli med i Nato. Det var 15. mai 2022, og været var forholdsvis bra etter en tørr og kald vår. Havet var ganske stille, og asken sank ned mot bunnen. Jeg hadde tenkt at hun skulle få drive sørover med strømmen, mot Rügen og det østlige Tyskland, der hun var født. Men det spiller egentlig ikke noen rolle, alt blandes jo til slutt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Ekstremvær og klima­end­ringer håndteres fortsatt som enkelt­hen­delser – ikke som en struk­tu­rell risiko.

De ekstreme tempe­ra­tu­rene er en påminnelse om hva vi har i vente.

Mens vi utvikler stadig mer avansert kar­bon­fangst, finnes det en urgammel teknologi som allerede gjør jobben.