Det var dagen da vi spredte mammas aske i havet og det ble klart at Sverige skulle bli med i Nato. Det var 15. mai 2022, og været var forholdsvis bra etter en tørr og kald vår. Havet var ganske stille, og asken sank ned mot bunnen. Jeg hadde tenkt at hun skulle få drive sørover med strømmen, mot Rügen og det østlige Tyskland, der hun var født. Men det spiller egentlig ikke noen rolle, alt blandes jo til slutt.
Jeg tror vi har en altfor dramatisk forestilling om undergangen.
Et slags håp
