Den lange veien mot forsoning

Onsdag ble 20 menn dømt for medvirkning til Paris-terroren i 2015. Den lange rettsprosessen har vært preget av de overlevendes sterke vitnesbyrd.

APPELL: Salah Abdeslam, den hovedtiltalte etter terrorangrepene i Paris i 2015, ba under rettssaken om at overlevende og etterlatte skulle «hate ham med måte». Her er han portrettert av en rettstegner i mars i år. ILLUSTRASJON: BENOIT PEYRUCQ, AFP/NTB BENOIT PEYRUCQAPPELL: Salah Abdeslam, den hovedtiltalte etter terrorangrepene i Paris i 2015, ba under rettssaken om at overlevende og etterlatte skulle «hate ham med måte». Her er han portrettert av en rettstegner i mars i år. ILLUSTRASJON: BENOIT PEYRUCQ, AFP/NTB BENOIT PEYRUCQ

Den provisoriske rettssalen i Palais de Justice, Justispalasset, er i lyst treverk og kan romme 500 mennesker. Den er bygd inn i den gigantiske og ærverdige vestibylen «Salle des Pas Perdus». Selv ble jeg umiddelbart slått av den moderne konstruksjonen: overvåkingskameraene, glassboksen de tiltalte har sittet inne i, og de store bildeskjermene som gjorde det mulig å følge bedre med, se de mange vitnene i denne eksepsjonelle rettssaken. Men to steinstatuer fra det gamle bygget trer fram gjennom åpninger i veggen på den høyre siden av salen – en påminnelse om at vi befinner oss på et sted der retten er blitt håndhevet fra middelalderen og fram til i dag. Her, midt i hjertet av Paris, har man siden september 2021 behandlet det verste terrorangrepet i fransk historie etter andre verdenskrig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kunst

Kunst­pro­fessor Per Palle Storm kalte tegningene hennes mot­by­de­lige. Nå får Lillebet Foss (1930–2017) sitt eget museum.

Kulturuka

Kunstneren er et «ømfin­dtligt Fono­grafi­ap­pa­rat», mente Munch. Kanskje var han inne på noe.

Ved veis ende

Norske kultur­per­son­lig­heter forteller om sine møter med Harald V.