Den lange veien mot forsoning

Onsdag ble 20 menn dømt for medvirkning til Paris-terroren i 2015. Den lange rettsprosessen har vært preget av de overlevendes sterke vitnesbyrd.

APPELL: Salah Abdeslam, den hovedtiltalte etter terrorangrepene i Paris i 2015, ba under rettssaken om at overlevende og etterlatte skulle «hate ham med måte». Her er han portrettert av en rettstegner i mars i år. ILLUSTRASJON: BENOIT PEYRUCQ, AFP/NTB BENOIT PEYRUCQAPPELL: Salah Abdeslam, den hovedtiltalte etter terrorangrepene i Paris i 2015, ba under rettssaken om at overlevende og etterlatte skulle «hate ham med måte». Her er han portrettert av en rettstegner i mars i år. ILLUSTRASJON: BENOIT PEYRUCQ, AFP/NTB BENOIT PEYRUCQ

Den provisoriske rettssalen i Palais de Justice, Justispalasset, er i lyst treverk og kan romme 500 mennesker. Den er bygd inn i den gigantiske og ærverdige vestibylen «Salle des Pas Perdus». Selv ble jeg umiddelbart slått av den moderne konstruksjonen: overvåkingskameraene, glassboksen de tiltalte har sittet inne i, og de store bildeskjermene som gjorde det mulig å følge bedre med, se de mange vitnene i denne eksepsjonelle rettssaken. Men to steinstatuer fra det gamle bygget trer fram gjennom åpninger i veggen på den høyre siden av salen – en påminnelse om at vi befinner oss på et sted der retten er blitt håndhevet fra middelalderen og fram til i dag. Her, midt i hjertet av Paris, har man siden september 2021 behandlet det verste terrorangrepet i fransk historie etter andre verdenskrig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Hilde Rød-Larsen snakker ut om farens Epstein-koplinger – og lånet av milli­ar­dærens Paris-leilighet.

Ideer

Mistillit til velferds­staten gjennom­syrer ny dansk og norsk litteratur. Det kan en dansk og en norsk litte­ra­tur­forsker enes om.

Kommentar

Det er opprør mot Googles og Hollywoods KI-genererte versjon av 1776.