– Hvis vi ser enøyd på utslippspolitikk år for år, vil vi aldri prioritere tiltak som har virkning først fram i tid.
Det sier leder av Klimautvalget 2050 Martin Skancke.
Siden i fjor høst har han og 13 andre utredet hvordan Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget skal legge fram sine konklusjoner i november neste år.
Den 20. juni la utvalget fram foreløpige vurderinger av hvilke veivalg Norge står ovenfor. Tidshorisont er et nøkkelord for Skancke.
– Vi skal jo til lavutslippssamfunn. På ett eller annet tidspunkt må utslippene ned til nær null, sier han.
Norges klimamål er å redusere klimagassutslipp med 50 til 55 prosent innen 2030, sammenliknet med nivået i 1990. Innen 2050 er målet at utslippene skal reduseres med 90 til 95 prosent.
Det første målet fører til at politikere og andre beslutningstakere leter etter de billigste og enkleste tiltakene, og at de vurderer disse enkeltvis, mener Skancke.
– Når du strekker ut tidshorisonten, blir spørsmålet: Hvilke utslipp kan du tillate å ha igjen?
Umulig uten elektrifisering
Det internasjonale energibyrået (IEA) kom i går med en gjennomgåelse av norsk energipolitikk.
Norge høster mye ros, blant annet for å være ledende i «innsatsen for å redusere klimagassutslipp fra olje- og gassproduksjon, spesielt fra elektrifiseringen av offshore-plattformer».
Elektrifisering av olje- og gass-sokkelen er et av tiltakene regjeringen vil gjennomføre for å nå 2030-klimamålene.
– Jeg tenker at elektrifisering av sokkelen strider mot en varig omstilling til et lavutslippssamfunn?
– Det er i praksis svært vanskelig å gjennomføre 2030-målene uten elektrifisering, sier Skancke.
Han vil ikke gi noen konklusjon på om elektrifisering er lurt eller ikke og viser til at Klimautvalgets endelige rapport kommer november 2023.
Gass gir seinere omstilling
Norge hylles også av IEA for å ha bidratt til å stabilisere oljemarkedene ved å øke olje- og gassproduksjonen etter Russlands invasjon av Ukraina.
«Hvilke utslipp kan du tillate å ha igjen?»
— MARTIN SKANCKE, LEDER AV KLIMAUTVALGET 2050
Norge har tatt grep for å øke gassproduksjonen etter at lavere russiske leveranser til Europa har skapt gassmangel og svært høye priser. Skancke mener dette er et eksempel på tiltak som er bra på kort sikt, men dårlige på lang sikt.
– På kort sikt vil det å bytte ut kull med gass gi betydelig klimagevinst, men hvis du bygger opp nye gasskraftanlegg nå, vil de ha levetid langt forbi 2050. Det vil være å låse inne at omstillingen til et lavutslippssamfunn kommer seinere, sier han.
Mangler kunnskap
Skancke er opptatt av at klimapolitikken må «favne breiere», blant annet om natur- og arealpolitikk og utslipp som ikke vises i norske klimaregnskap i dag.
Klimautvalget peker på at det ofte er mangel i kunnskapsgrunnlaget politikere baserer sine avgjørelser på omkring klimakonsekvenser og sosiale konsekvenser av klimatiltak. Havvind er et eksempel, mener Skancke.
– Her er kunnskapsgrunnlaget kanskje ikke så bra. Vi har ikke erfaring med store arealer brukt til dette.
Regjeringen la i mai fram en plan om å bygge 1500 havvindmøller innen 2040. Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5–6 ganger Sørlige Nordsjø II, eller cirka 1 prosent av norske havområder.
IEA mener Norge må øke ambisjonene og få fortgang i fornybar energi.
– Dilemmaet i kraftpolitikken er i prinsippet tre ting: At vi vil ha mye kraft, billig kraft, og gjøre så lite inngrep i naturen som mulig. Stort sett får vi bare to av tre. Så å ha et bevisst forhold til avveiningene mellom dem er viktig, sier Skancke.
Klimautvalget har åpnet for innspill til 30. september.
