Kringla Heimsins1900-tallet

Et funn på biblioteket

Frans-Arne Stylegar27. juni 2022

LAGRET OG GLEMT: Her, i Astane Quds-biblioteket i Mashhad i Iran, gjorde Ahmet Togan sin store oppdagelse av Ibn Fadlans manuskript. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS LAGRET OG GLEMT: Her, i Astane Quds-biblioteket i Mashhad i Iran, gjorde Ahmet Togan sin store oppdagelse av Ibn Fadlans manuskript. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

I århundrer kjente en bare Ibn Fadlans risala (beretning) gjennom sitater i andre verker. Men i 1923 kom en avskrift fra 1200-tallet av originalberetningen for dagen i det store Astane Quds-biblioteket i Mashhad i Iran. Oppdageren var en mann som etter hvert skulle skaffe seg et navn som orientalist og historiker – Ahmet Zeki Velidi Togan (1890–1970). Men hadde det ikke vært for Lenin, er det ikke sikkert vi hadde kjent til manuskriptet i det hele tatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Et funn på biblioteket

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Blir forfatteren snart overflødig?

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndighetene endre dem.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Blir forfat­teren snart overflødig?

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndig­he­tene endre dem.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerne­blød­ning.

Blir forfatteren snart overflødig?

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndighetene endre dem.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.