Kronikk

En fastlåst velferdsstat

Velferdstjenestene har est ut til sjøltilfredse byråkratier som jobber for å skape avstand til brukerne.

GJØR DET SELV: Velferdsstaten er mer opptatt av seg sjøl og sine systemer enn av å skape reelle relasjoner til menneskene de skal hjelpe, skriver Rolf Rønning. Her fra legevakta i Oslo. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, NTB Stian Lysberg SolumGJØR DET SELV: Velferdsstaten er mer opptatt av seg sjøl og sine systemer enn av å skape reelle relasjoner til menneskene de skal hjelpe, skriver Rolf Rønning. Her fra legevakta i Oslo. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, NTB Stian Lysberg Solum

I boka «Radical help» tar den engelske sosiale entreprenøren Hilary Cottam et oppgjør med det hun ser som forvokste velferdstjenester som har mistet av syne dem de ble etablert for å hjelpe. Organisasjonene står i veien for de formål de skulle realisere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når en rabbiner uttaler at drap på alle Gazas innbyggere, også kvinner, barn og eldre, er en religiøs plikt, får det ingen konse­kvenser i Israel.

90.000 mennesker hyllet et lag som tapte. Skjønner poli­ti­kerne hva de nettopp så?

Hvorfor frem­stil­les god bokvalitet som et hinder for bolig­byg­ging?