Som å komme hjem

Jeg husket henne selvsagt som mye større. Sist jeg var om bord i Svanhild, var i 1988. Jeg var ti år gammel og på båtferie til Shetland sammen med min far og hans gamle sørlandskrysser Fruholmen. I havna i Lerwick lå også Svanhild, på veg hjem til Florø etter jordomseiling, og etter sigende var lasten full av vin som måtte drikkes opp før tollklareringen i Norge. Dermed ble resten av gjestehavna invitert med på fest – eller dugnad om man vil – også vi som var for unge for å få noen glede av dråpene. For min egen del tok kvelden slutt relativt tidlig, da jeg levde meg slik inn i kapteinens fortellinger om deres farefulle ferder i haienes farvann at jeg rett og slett besvimte av skrekk og måtte gå hjem og legge meg.