Jeg husket henne selvsagt som mye større. Sist jeg var om bord i Svanhild, var i 1988. Jeg var ti år gammel og på båtferie til Shetland sammen med min far og hans gamle sørlandskrysser Fruholmen. I havna i Lerwick lå også Svanhild, på veg hjem til Florø etter jordomseiling, og etter sigende var lasten full av vin som måtte drikkes opp før tollklareringen i Norge. Dermed ble resten av gjestehavna invitert med på fest – eller dugnad om man vil – også vi som var for unge for å få noen glede av dråpene. For min egen del tok kvelden slutt relativt tidlig, da jeg levde meg slik inn i kapteinens fortellinger om deres farefulle ferder i haienes farvann at jeg rett og slett besvimte av skrekk og måtte gå hjem og legge meg.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
