Selv så mye god musikk som utgis for tida, så er det sjelden det slippes skiver som høres ut som noe helt for seg selv. Og sjeldnere har det blitt, etter hvert som sjangerblanding heller har blitt normaluttrykket enn unntaket. Avalanche Kaitos selvtitulerte debutalbum er imidlertid nesten der. Dessuten gir det fra seg post-rock som inneholder langt mer enn hva vi vanligvis forbinder med kombinasjonen mennesket/maskin.
Afropunk & beyond: Ferske Avalanche Kaito er fornøyelig forstyrrende.
Noe helt annet
