Intervju

FRA ØYA

Ikke kall oss rockere: Isle of Wight-duoen Wet Leg er skarpe, sarkastiske og seriøst sjarmerende gitarmusikere.

Aslaug Olette Klausen
WET LEG PÅ LOADED ANDRE HELG I JUNI: Vi håper at den nye Oslo-festivalen har kommet for å bli – og så merker vi oss neste mulighet for å se Chambers (til venstre) og Teasdale (til høyre) live i hovedstaden: 31. oktober på Parkteatret. FOTO: RUNE HELLESTAD/CORBIS VIA GETTY IMAGES Rune Hellestad - CorbisWET LEG PÅ LOADED ANDRE HELG I JUNI: Vi håper at den nye Oslo-festivalen har kommet for å bli – og så merker vi oss neste mulighet for å se Chambers (til venstre) og Teasdale (til høyre) live i hovedstaden: 31. oktober på Parkteatret. FOTO: RUNE HELLESTAD/CORBIS VIA GETTY IMAGES Rune Hellestad - Corbis

Like før duoen Wet Leg skal vræle seg gjennom «Ur Mum», på Loaded-festivalen i Oslo fredag for halvannen uke siden, skriker sanger og gitarist Rhian Teasdale ufrivillig. Hun har mistet plekteret. Reserveplekteret hadde dessuten tape på seg. Og den tape-biten friker henne ut når hun står på scenen. Teasdale rødmer under de lange flettene og beklager forfjamselsen – en sjarmerende del av et entusiastisk og energisk liveshow.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.