Når teaterkompaniet Vinge/Müller spiller sin første forestilling i Norge siden 2018 og sin første i Oslo siden 2010, er det en stor begivenhet. For ikke lenge siden ble det offentliggjort at kompaniet har inngått samarbeid med Det Norske Teatret, men for et kompani som i hele sin eksistens har jobbet kompromissløst og overskridende, har det vært et spørsmål om det går an å følge den norske teaterinstitusjonens begrensninger uten at det går på akkord med kunsten. Når dét er sagt, har teaterinstitusjonen også noen ressurser som absolutt tjener kunst av en viss størrelse. Vinge/Müllers kompromissløshet skaper noen forventninger hos publikum. Disse forventningene tar kompaniet med seg inn i kommunikasjonen med publikum, og vi får en fiksjonskontrakt preget av aksept, spenning og vilje til overgivelse til kunsten.
Vinge/Müller minner oss om at det finnes noe vesentlig i kunsten.
Dokkespilleren
