Når våren først kommer til Trøndelag, går det ofte fort for seg i naturen. Både vekster som vi elsker og de vi helst ser utryddet, springer ut med imponerende livskraft. Etter den mer uskyldige hestehoven (her heter den leirfivel) kommer så den langt mer dominerende løvetannen. Budskapet om å la et stykke av plenen forbli uklippet har versert noen år. Harald og Sonja slo an tonen i sin tid med å la Dronningparken i fred – i år er det visst enda mer som er overlatt til humler, bier og andre kryp.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
