Folkehelse – ikke for alle?

Statistikk og tjenester basert på personnummer ekskluderer en voksende mobil underklasse i Norge.

Vilde Fastvold Thorbjørnsen, ph.d-stipendiat, Davina Kaur Patel, lege og universitetslektor og Frode Eick, ph.d-stipendiat8. juni 2022

FAST MIDLERTIDIG: Mange arbeidsinnvandrere som pendler mellom Norge og opprinnelseslandet har ikke norsk personnummer og dermed bare delvis tilgang til helsetjenester i Norge. ILLUSTRASJONSFOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning BratlieFAST MIDLERTIDIG: Mange arbeidsinnvandrere som pendler mellom Norge og opprinnelseslandet har ikke norsk personnummer og dermed bare delvis tilgang til helsetjenester i Norge. ILLUSTRASJONSFOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

Regjeringen arbeider nå med den nye folkehelsemeldingen. Det er på tide at norske myndigheter tar inn over seg hvem som faktisk bor i Norge, at de inkluderer den mobile underklassen i folkehelsen og iverksetter tiltak for å tilpasse helsevesenet til deres behov.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Markedshensyn har fullstendig overtatt i den politiske styringen av barnevernet.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere seremoniens politiske element – gjestelista.

Både folk flest, pressen og justisministeren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.