Homo politicus

Frivil­lig­hetens kår

Hvor lenge gidder vi å drive dugnad for andres private profitt?

MYE Å GJØRE: På Vikhammer Motel i Malvik skal det komme nytt flyktningmottak i regi av Hero, som eies av to av Norges rikeste menn. Lokale frivillige vil igjen gjør mye av jobben som selskapet tjener på, skriver forfatteren. FOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD Frida Holsten GullestadMYE Å GJØRE: På Vikhammer Motel i Malvik skal det komme nytt flyktningmottak i regi av Hero, som eies av to av Norges rikeste menn. Lokale frivillige vil igjen gjør mye av jobben som selskapet tjener på, skriver forfatteren. FOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD Frida Holsten Gullestad

«I hele 2022 feirer vi frivilligheten – Norges største lagarbeid – for å få enda flere med på laget.» Slik introduseres Frivillighetens år 2022 på kampanjens nettside. Det er fint med en fest, men markeringen står i fare for å bli omtrent like virksom som klapping for et helsevesen som kneler av underfinansiering og markedsbyråkrati. Vi må adressere frivillighetens kår. Kommersialisering av stadig nye samfunnsområder er en tikkende bombe under norsk dugnadsånd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Den radi­ka­li­serte høyresidas overtak i kampen om «økono­mien» er høyst ufortjent.

Geopo­li­tikkens til­bake­komst har vist oss verdien av stats­vi­tere av Øyvind Østeruds kaliber.

Det er fullt mulig, og helt nødvendig, at skolene tar et tekno­logisk skritt tilbake.