DebattNato

En basepolitikk for Norden

Henrik Jorem, politisk nestleder, Arbeiderpartiet i Bergen
INGEN PERMANENTE BASER: Norges politikk bør nå gjøres gjeldende også i Finland og Sverige når de tas opp som Nato-medlemmer, skriver Henrik Jorem. FOTO: JOHANNA GERON, AP/NTB JOHANNA GERONINGEN PERMANENTE BASER: Norges politikk bør nå gjøres gjeldende også i Finland og Sverige når de tas opp som Nato-medlemmer, skriver Henrik Jorem. FOTO: JOHANNA GERON, AP/NTB JOHANNA GERON

Det er et historisk øyeblikk når Finland og Sverige nå søker om Nato-medlemskap. Med Finland og Sverige som Nato-medlemmer vil alt ligge til rette for et nordisk forsvarssamarbeid som de mest ivrige tilhengere – fra Einar Gerhardsen til Bjørnar Moxnes – til nå bare har kunnet drømme om. Innenfor rammene av Nato kan de nordiske landenes koordinere sine defensive militære kapasiteter på måter som er kostnadseffektive og strategisk optimale.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Yngvil Grøvdal
Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Lasse Skogvold Isaksen
Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.

Kjell Norman Gulbrandsen