DebattAbort

Bokstavtro

Øyvind T. Gulliksen, Bø i Telemark

Klassekampen har ved fleire høve tatt opp saka om at amerikansk høgsterett nå etter all sannsynlighet vil oppheve retten til sjølbestemt abort. Det blir ofte forklart ved at de som kalles «de evangelikale», vinner fram i offentligheten, slik Olav Elgvin også gjør det i sitt fine essay i avisa den 7. mai. Men det skal sies at det er ingen slike evangelikale i amerikansk høgsterett. Derimot er heile seks av de ni dommerne medlemmer av den katolske kirka. I tillegg vokste én (Gorsuch) opp som katolsk. Den amerikanske katolske kirka utgjør et slags fleirtall i høgsteretten. Det er derfor fleire amerikanere protesterer ved å be høgsteretten om å «holde sine rosenkranser» for seg sjøl. Av de seks katolske dommerne (Roberts, Thomas, Alito, Sotomayor, Kavanaugh, Barrett) er de to siste utnevnt av Trump. De seks kan sikre et solid fleirtall for å vrake retten til sjølbestemt abort i USA som blei vedtatt av høgsterett i 1973.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Yngvil Grøvdal
Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Lasse Skogvold Isaksen
Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.

Kjell Norman Gulbrandsen