Etterretningens funksjon er ikke å framskaffe sannferdig informasjon, men å forme virkelighetsbilder.

Krigens medietåke

BAK NYHETENE: Etterretningsinformasjon former nyhetsbildet i stadig sterkere grad, skriver Kjetil Rommetveit. Bildet viser direktørene for USAs etterretningstjenester som gir sine trusselvurderinger i en åpen senatshøring 10. mars.Foto: Kevin Dietsch, AFP/NTB Kevin Dietsch

Norge, og de fleste andre europeiske land, er ikke i krig. Men det skulle man ikke tro ut fra dagens fiende- og mediebilder. Forsidene til Dagbladet, VG, eller nær sagt hvilken som helst annen avis, kjemper en innbitt kamp mot Putin og Russland. Da Russland angrep Ukraina, ble mediefokuset radikalt intensivert og forflyttet: Krigen kom «hjem», vi ble alle ukrainere involvert i kamp mot overmakten, for frihet og demokrati. New Left Review rapporterer at Ukraina-krigens første måned fylte 1/3 av det totale mediebildet i USA. Dette overgår intensiteten i mediedekningen av invasjonene av Afghanistan og Irak. I denne situasjonen, og nesten som en naturlig utvikling, har etterretning og nyheter blitt blandet tettere sammen.

Kronikk