Etter at jeg i vinter fikk vite at forfatteren Kristian Lundberg var blitt diagnostisert med en demenssykdom, bare 55 år gammel, snek det seg innpå meg en halvrar idé om å lære meg en håndfull av diktene hans utenat; som en slags hyllest til minnet, poesien, til det som forsvinner.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
