Kronikk

Hvor ble massepro­tes­tene av?

Støtten til krigen i Ukraina er lavest blant de fattigste russerne – men de frykter opposisjonen like mye som Kreml.

PROTESTER I SENTRUM: Russisk politi bærer bort en kvinne under en protestmarkering mot Ukraina-krigen på Manesje-plassen i sentrum av Moskva 13. mars i år. FOTO: AFP/NTB PROTESTER I SENTRUM: Russisk politi bærer bort en kvinne under en protestmarkering mot Ukraina-krigen på Manesje-plassen i sentrum av Moskva 13. mars i år. FOTO: AFP/NTB

I ukene etter Russlands invasjon av Ukraina fant det sted relativt massive antikrigsdemonstrasjoner i landet. Politiet spredte dem brutalt. Til dags dato er 15.500 deltakere i disse protestene blitt arrestert. De grep til og med dem som sto tause med Tolstojs bok «Krig og fred» eller med et tomt ark. I løpet av protestdagene sjekket politiet telefonene til forbipasserende på gatene – for lesning av hvilken som helst antikrigstekst kunne man havne bak gitteret. Parlamentet har vedtatt en rekke drakoniske lover, og på grunnlag av disse er det allerede reist hundrevis av straffesaker. Enhver oppfordring til fred, kritikk av den russiske hærens handlinger, ja til og med selve ordet «krig» kan gi 15 års fengselsstraff. Russland har sunket ned i en atmosfære av undertrykkelse og frykt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.