Kronikk

Hvor ble massepro­tes­tene av?

Støtten til krigen i Ukraina er lavest blant de fattigste russerne – men de frykter opposisjonen like mye som Kreml.

PROTESTER I SENTRUM: Russisk politi bærer bort en kvinne under en protestmarkering mot Ukraina-krigen på Manesje-plassen i sentrum av Moskva 13. mars i år. FOTO: AFP/NTB PROTESTER I SENTRUM: Russisk politi bærer bort en kvinne under en protestmarkering mot Ukraina-krigen på Manesje-plassen i sentrum av Moskva 13. mars i år. FOTO: AFP/NTB

I ukene etter Russlands invasjon av Ukraina fant det sted relativt massive antikrigsdemonstrasjoner i landet. Politiet spredte dem brutalt. Til dags dato er 15.500 deltakere i disse protestene blitt arrestert. De grep til og med dem som sto tause med Tolstojs bok «Krig og fred» eller med et tomt ark. I løpet av protestdagene sjekket politiet telefonene til forbipasserende på gatene – for lesning av hvilken som helst antikrigstekst kunne man havne bak gitteret. Parlamentet har vedtatt en rekke drakoniske lover, og på grunnlag av disse er det allerede reist hundrevis av straffesaker. Enhver oppfordring til fred, kritikk av den russiske hærens handlinger, ja til og med selve ordet «krig» kan gi 15 års fengselsstraff. Russland har sunket ned i en atmosfære av undertrykkelse og frykt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kronikk

Eit årsmøte i Hitra Meieri sparka i gang det siste eksempelet på vellykka planøko­nomi i Norge.

Kristne pale­sti­nerne har skjønt noe få her hjemme har: at tro ikke trues av andres tro – den styrkes av ekte fellesskap.

Antiper­so­nell­miner stanser ingen fiender, men kan terro­ri­sere sivile i tiår. Våre nabolands utmelding av Minekon­ven­sjonen innvarsler en farlig tendens.