Kronikk

Hvor ble massepro­tes­tene av?

Støtten til krigen i Ukraina er lavest blant de fattigste russerne – men de frykter opposisjonen like mye som Kreml.

PROTESTER I SENTRUM: Russisk politi bærer bort en kvinne under en protestmarkering mot Ukraina-krigen på Manesje-plassen i sentrum av Moskva 13. mars i år. FOTO: AFP/NTB PROTESTER I SENTRUM: Russisk politi bærer bort en kvinne under en protestmarkering mot Ukraina-krigen på Manesje-plassen i sentrum av Moskva 13. mars i år. FOTO: AFP/NTB

I ukene etter Russlands invasjon av Ukraina fant det sted relativt massive antikrigsdemonstrasjoner i landet. Politiet spredte dem brutalt. Til dags dato er 15.500 deltakere i disse protestene blitt arrestert. De grep til og med dem som sto tause med Tolstojs bok «Krig og fred» eller med et tomt ark. I løpet av protestdagene sjekket politiet telefonene til forbipasserende på gatene – for lesning av hvilken som helst antikrigstekst kunne man havne bak gitteret. Parlamentet har vedtatt en rekke drakoniske lover, og på grunnlag av disse er det allerede reist hundrevis av straffesaker. Enhver oppfordring til fred, kritikk av den russiske hærens handlinger, ja til og med selve ordet «krig» kan gi 15 års fengselsstraff. Russland har sunket ned i en atmosfære av undertrykkelse og frykt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

At Irans regime skulle falle og erstattes av et fredelig monarki som følge av bombing, er i beste fall en ønskedrøm.

Skal vi demme opp for ytre høyre, må vi finne en annen vei enn den Mette Frede­riksen har pekt ut.

Pakistan har erklært krig mot Afgha­ni­stans Taliban-styre. De to landene har en komplisert forhis­torie – og det er neppe noen enkel løsning i sikte.