Gryr i norden

Til den store gullmedalje

Med sentrale lønnstillegg vinner alle.

OFFICE OLYMPICS: Til slutt er det sjefen som får førstepremien. OFFICE OLYMPICS: Til slutt er det sjefen som får førstepremien.

I en episode av tv-serien The Office, som handler om arbeidsmiljøet i papirbedriften Dunder Mifflin, arrangerer medarbeiderne Office Olympics. De konkurrerer mot hverandre i mer eller mindre sportslige øvelser som involverer kontorrekvisita. Konkurransen skaper samhold og engasjement på arbeidsplassen, og viser hvor viktig det er med et inkluderende arbeidsmiljø. Å konkurrere mot kollegaene sine om hyggelige ting som ikke er relaterte til arbeidsoppgavene, kan være en artig øvelse. Men å konkurrere med hverandre om lønn blir fort det motsatte. I lokale lønnsforhandlinger skjer nettopp det, fordi det er en individuell tilnærming til hvordan lønna skal fordeles. En får kanskje til noe utjevning lokalt, men det er i de sentrale og generelle lønnstilleggene vi får til endring på samfunnsnivå. Det er her vi kan sikre økt kjøpekraft og reallønnsvekst for alle. I årets oppgjør er det spesielt viktig – prisveksten på både strøm, drivstoff og matvarer gjør at folk med helt vanlige jobber sliter med å få endene til å møtes.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Gryr i norden

Lønnsomme algoritmer

Lønn er viktig i interessekampen mellom de som jobber og dem de jobber for. Satt på spissen vil førstnevnte jobbe så lite som mulig for så mye som mulig, mens sistnevnte vil ha folk som jobber så mye som mulig for så lite som mulig. I den digitale plattformøkonomien har gig-selskapene utviklet verktøy som fikser interessekampen i deres egen favør: algoritmisk lønnsstyring. Glem arbeidstakere og arbeidsgivere, her er det (på papiret) selvstendige oppdragstakere som selger sine tjenester via gig-selskapenes plattformer og får betalt per oppdrag. Det er Uber i USA som har utviklet de mest sofistikerte verktøyene for algoritmisk lønnsstyring. Tidligere hadde Uber-sjåførene en forutsigbar minstepris per tur, fordi betalingen var direkte knyttet til distansen de kjørte og tiden de brukte. Men hvorfor skal Uber binde seg til en minstepris når noen er villig til å ta turen for enda lavere betaling? Løsningen er en ugjennomsiktig algoritme som frikobler betalingen fra distanse og tid, og som prøver å løse følgende problem: hva er den laveste summen Uber kan betale for hver enkelt tur, men likevel ha nok sjåfører? En usofistikert person vil lete etter ett riktig svar, men Ubers dataingeniører har skjønt at det fins like mange svar som sjåfører: sjåfør A og B lever i ulik grad av økonomisk nød og dermed er den laveste prisen de er villig til å akseptere, ulik. Målet for algoritmen er å gjette, ved hjelp av maskinlæring og store mengder sjåførdata, hvor lavt de ulike sjåførene er villig til å gå. Et annet mål er å lokke sjåfører som bare kjører av og til, til å kjøre ofte.

Et reelt problem

President Donald Trump skryter av Elon Musks evne til å knuse fagforeninger i Tesla, men det er ikke bare amerikanske oligarker som utfordrer arbeideres rett til å organisere sine kamerater. I rapporten «Fagforeningsknusing på norsk» viser Fafo-forskerne Mona Bråten og Kristine Nergaard at fenomenet slett ikke er ukjent i Norge. Fagforeningsknusing, som motstand mot at ansatte organiserer seg, motarbeidelse av tillitsvalgte og blokkering av tariffavtalekrav, kjenner dessverre så altfor mange i serveringsbransjen godt til. Vi som har jobbet i bransjen i noen år vet at fagforeningsknusing er helt reelt problem. Små familieeide bedrifter er typisk steder der dette er utbredt, men antidemokratiske metoder for å stoppe fagforeninger er heller ikke fremmed i store etablerte kjeder. Et eksempel som trekkes frem i Fafo-rapporten er kampen for tariffavtale på restauranten Olivia Hegdehaugsveien. I februar 2023 gikk Fellesforbundet-medlemmene på den italienske restaurantkjeden til streik med krav om tariffavtale. Olivia-ledelsen, som ikke ville ha en tariffavtale, argumenterte for at flertallet av deres ansatte ikke ønsket en tariffavtale og hevdet at deres egen husavtale var langt bedre. På amerikansk vis inviterte kjeden sine 900 ansatte til informasjonsmøter hvor de spredde propaganda mot fagorganisering. De streikende Olivia-arbeiderne i Hegdehaugsveien vant frem med krav om tariffavtale etter to måneder med streik og støtte fra fagforeningskamerater i andre bransjer som varslet sympatistreik.

Tilbake til start

Det går dårlig på målingene. Jeg kjeder meg over personfokus i organisasjonene på venstresiden. Det er for puslete. Upraktisk. Mellom partiene på venstresiden, i arbeiderbevegelsen og andre folkelige bevegelser finnes det glimrende politikk for folk som vil bygge samfunnet fra bakken og opp. De kollektive, folkelige bevegelsene for demokrati, omfordeling, antifascisme og veier ut av klima- og naturkrise trenger mye mer enn bare innpakning, retorikk og fascinerende ledere.