Gryr i norden

Til den store gullmedalje

Med sentrale lønnstillegg vinner alle.

Lone Lunemann Jørgensen, forbundssekretær i NTL
OFFICE OLYMPICS: Til slutt er det sjefen som får førstepremien. OFFICE OLYMPICS: Til slutt er det sjefen som får førstepremien.

I en episode av tv-serien The Office, som handler om arbeidsmiljøet i papirbedriften Dunder Mifflin, arrangerer medarbeiderne Office Olympics. De konkurrerer mot hverandre i mer eller mindre sportslige øvelser som involverer kontorrekvisita. Konkurransen skaper samhold og engasjement på arbeidsplassen, og viser hvor viktig det er med et inkluderende arbeidsmiljø. Å konkurrere mot kollegaene sine om hyggelige ting som ikke er relaterte til arbeidsoppgavene, kan være en artig øvelse. Men å konkurrere med hverandre om lønn blir fort det motsatte. I lokale lønnsforhandlinger skjer nettopp det, fordi det er en individuell tilnærming til hvordan lønna skal fordeles. En får kanskje til noe utjevning lokalt, men det er i de sentrale og generelle lønnstilleggene vi får til endring på samfunnsnivå. Det er her vi kan sikre økt kjøpekraft og reallønnsvekst for alle. I årets oppgjør er det spesielt viktig – prisveksten på både strøm, drivstoff og matvarer gjør at folk med helt vanlige jobber sliter med å få endene til å møtes.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Gryr i norden

Bare en gig

I Oslo er vi tre Wolt-bud som spent venter på at Oslo tingrett skal fortelle oss om vi er arbeidstakere eller selvstendige oppdragstakere. Svaret blir avgjørende for fremtiden til plattform- og gig-økonomien. Tenk på plattformen på en jernbanestasjon. Plattformens funksjon er å sørge for at passasjerene kan komme seg på toget. Inspirert av virkelighetens konkrete plattformer, brukes begrepet plattform-selskap og plattform-økonomi om selskaper og forretningsmodeller som på en eller annen måte kobler sammen forskjellige brukere via en digital plattform. Det er gode penger å tjene for dem som sitter med de største plattformene i de riktige markedene. Hvis omtrent alle internettsøk i verden går via din plattform (Google), eller plattformen din er verdens største sosiale nettverk (Facebook/Meta), kan du selge veldig mange annonser. Hvis du har den største plattformen for alt som kan kjøpes og selges (Amazon), er det også gode penger å tjene. De store plattformenes strategiske posisjon som mellomledd, gir enorm markedsmakt i det som ofte ender opp som såkalte «vinneren-tar-alt»-markeder, altså markeder der den største aktøren knuser all konkurranse og sitter igjen med alt av profitt. I lys av de digitale plattformenes finansielle suksess, er det ikke rart at investorene har vært på konstant leting etter den neste store plattformen. I kjølvannet av finanskrisen bød det seg nye muligheter.

Espen Utne Landgraff

ABE-reform på speed

Se for deg at du jobber i Nav, ved UiB eller i Skatteetaten. Du følger lovene og reglene bestemt av regjeringa. Så blir det et nytt politisk flertall på Stortinget, og flere av kollegaene dine blir plutselig sagt opp uten forvarsel. De av dere som ikke blir sagt opp, blir i en e-post fra noen som verken har personal- eller budsjettansvar for din virksomhet, bedt om å redegjøre for om dere oppnådde målene deres på jobb i forrige uke. Så kommer det plutselig enda en e-post om at alle som abonnerer på aviser som er kritiske til regjeringa, må si opp abonnementene sine – eller miste jobben. Hva gjør du? Det er noe av dette som skjer i USA nå.

Lone Lunemann Jørgensen

Regne­styk­ket

I dag forhandlet jeg med et byggefirma i Stockholm som hadde tariffavtale. Arbeidskraften var hentet fra Litauen og innlosjert i små hjemmesnekrede boder ved hytta til eieren av selskapet. Leien ble betalt til eieren personlig i en «helt privat leieavtale». Fra denne innkvarteringen ble arbeiderne deretter sendt ut til byggeplasser i Strängnäs, Norrköping og andre byer – uten kostgodtgjørelse. Det eneste som har blitt utbetalt, slik det fremgår av lønnsslippene år for år, er ren timelønn. 237 timers arbeid den ene måneden, 229 timers arbeid den andre måneden, 219 timer den tredje og så videre.

Emil Boss