Gryr i norden

Til den store gullmedalje

Med sentrale lønnstillegg vinner alle.

OFFICE OLYMPICS: Til slutt er det sjefen som får førstepremien. OFFICE OLYMPICS: Til slutt er det sjefen som får førstepremien.

I en episode av tv-serien The Office, som handler om arbeidsmiljøet i papirbedriften Dunder Mifflin, arrangerer medarbeiderne Office Olympics. De konkurrerer mot hverandre i mer eller mindre sportslige øvelser som involverer kontorrekvisita. Konkurransen skaper samhold og engasjement på arbeidsplassen, og viser hvor viktig det er med et inkluderende arbeidsmiljø. Å konkurrere mot kollegaene sine om hyggelige ting som ikke er relaterte til arbeidsoppgavene, kan være en artig øvelse. Men å konkurrere med hverandre om lønn blir fort det motsatte. I lokale lønnsforhandlinger skjer nettopp det, fordi det er en individuell tilnærming til hvordan lønna skal fordeles. En får kanskje til noe utjevning lokalt, men det er i de sentrale og generelle lønnstilleggene vi får til endring på samfunnsnivå. Det er her vi kan sikre økt kjøpekraft og reallønnsvekst for alle. I årets oppgjør er det spesielt viktig – prisveksten på både strøm, drivstoff og matvarer gjør at folk med helt vanlige jobber sliter med å få endene til å møtes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Ameri­kanske tilstander

Regjeringen vil ha døgnåpne ølkraner under fotball-VM i USA. Har Støre glemt at halvliterne ikke tapper seg selv? Livet som bartender er ikke for alle. Folk drar gjerne på bar når de har fri, og bartenderens arbeidsdag blir derfor en speilvending av hverdagen ellers. Når du klokker ut fra jobb for månedens lønningspils eller nyter lørdagen på dansegulvet, står noen på vakt bak kranene. Utelivsarbeiderne ofrer mye for at byen skal være et trivelig og festlig sted. De jobber ugunstige arbeidstider, sene kvelder og helger. Å date noen som jobber kontortid, levere i barnehagen eller dra på skoleavslutning kan de fleste bartendere bare drømme om. Få bedrifter i bransjen er fagorganiserte med faste vaktlister avtalt av tillitsvalgte.

Etter eget ønske?

Forrige uke kom lagmannsrettens dom i Wolt-saken. Tingretten kom til at jeg og mine kollegaer i realiteten er arbeidstakere, selv om vi på papiret er klassifisert som selvstendige oppdragstakere. Lagmannsretten var uenig. De mente at Wolt ikke utøver nok styring, ledelse og kontroll til at vi skal regnes som arbeidstakere, at vårt behov for vern er begrenset og uansett veies opp av vår frihet til å avslå oppdrag og selv bestemme når vi vil jobbe, og de legger betydelig vekt på Wolts egen spørreundersøkelse, som skal vise at et flertall av budene selv vil være klassifisert som selvstendige oppdragstakere. Det er mye å si om alle disse vurderingene, men la oss ta det siste: Wolt sendte i 2024 ut en spørreundersøkelse til budene. Av cirka 4000 bud i Norge, svarte 759. I lagmannsretten var Fafo-forsker Rolf K.

Bare et råd

Motstand mot å formalisere eller skriftliggjøre uskrevne regler er ikke uvanlig. Da metoo eksploderte, var en gjenganger at vi bare «trenger å oppføre oss som folk». Problemet var bare at vi hadde sagt dette til folk i årevis uten at den seksuelle trakasseringen stoppet. «Å oppføre seg som folk» er en dødfødt oppfordring all den tid folk ikke skjønte (eller ville skjønne) når de utnyttet maktstrukturene på arbeidsplassen. Nå er det Bufdirs veileder om kjønnsmangfold som får kritikk. Ikke uventet kommer kritikken fra Norges største kulturkrigere, nemlig Frp og Dag Inge Ulstein i KrF. Argumentene er tynne.