Gryr i norden

Til den store gullmedalje

Med sentrale lønnstillegg vinner alle.

OFFICE OLYMPICS: Til slutt er det sjefen som får førstepremien. OFFICE OLYMPICS: Til slutt er det sjefen som får førstepremien.

I en episode av tv-serien The Office, som handler om arbeidsmiljøet i papirbedriften Dunder Mifflin, arrangerer medarbeiderne Office Olympics. De konkurrerer mot hverandre i mer eller mindre sportslige øvelser som involverer kontorrekvisita. Konkurransen skaper samhold og engasjement på arbeidsplassen, og viser hvor viktig det er med et inkluderende arbeidsmiljø. Å konkurrere mot kollegaene sine om hyggelige ting som ikke er relaterte til arbeidsoppgavene, kan være en artig øvelse. Men å konkurrere med hverandre om lønn blir fort det motsatte. I lokale lønnsforhandlinger skjer nettopp det, fordi det er en individuell tilnærming til hvordan lønna skal fordeles. En får kanskje til noe utjevning lokalt, men det er i de sentrale og generelle lønnstilleggene vi får til endring på samfunnsnivå. Det er her vi kan sikre økt kjøpekraft og reallønnsvekst for alle. I årets oppgjør er det spesielt viktig – prisveksten på både strøm, drivstoff og matvarer gjør at folk med helt vanlige jobber sliter med å få endene til å møtes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Absurdia

Absurditetens shitshow på den andre sida av dammen fortsetter å levere. Blant annet har Trump-administrasjonen sendt føderale tropper inn i flere byer som er styrt av Demokratene, slik som Los Angeles og Chicago. En annen by er Portland i Oregon, hvor Trump og kumpanene hans hevder at Antifa styrer med kaos og vold. Portland er for så vidt byen som er kjent for å være så weird at den har fått en hel tv-serie dedikert til seg, Portlandia (2011-2018). Virkeligheten er dessverre mye mindre underholdende: Kaoset som råder følger redselen for å bli deportert og arrestert, som er en helt reell frykt hos svært mange amerikanere nå. Maskerte, uidentifiserte menn plukker opp tilfeldige mennesker på gata, der de jobber eller der de bor, arresterer dem og sender dem til fangeleirer i inn- og utland uten lov og dom.

Bak masken

En historisk rettssak pågår nå i Stockholms tingsrätt. Fem personer er tiltalt for hvitvasking av en halv milliard svenske kroner, hovedsakelig gjennom falske fakturaer i byggebransjen. Magasinet Hem & Hyra har avslørt at flere av de tiltalte har sterke bånd til den russiske ambassaden. Mine kolleger i Solidariska byggare – en fagforening for migranter – har de siste årene gjentatte ganger slått alarm om at den svenske byggebransjen er blitt en minibank for kriminelle. Når jeg leser etterforskningsrapporten, ser jeg at 137 byggefirmaer som Solidariska byggare har tatt rettslige skritt mot, har hvitvasket penger på samme sted. Etterforskningen viser nøyaktig hvordan dette fungerer: Hvitvaskingssentralen skaffer et stort antall identiteter (hovedsakelig gjennom Bank-ID) fra unge svensker med psykiatriske diagnoser, funksjonsvariasjoner eller rusproblemer. De er blitt kontaktet av en sjarmerende fyr i Örebro som later som kaprer identiteten deres (eller lurt dem til å være stråmenn for små pengesummer) og satt dem i styret for ulike tomme byggefirmaer kjøpt på nettet.

Markeds­omsorg

Folk vil bestemme selv hvem som skal komme hjem til dem», heter det fra forkjemperne av «fritt brukervalg» i hjemmesykepleien. I januar i år vedtok Trondheim kommune å innføre såkalt «fritt brukervalg» i hjemmesykepleietjenesten og lyste tjenestene ut på anbud. Ingen leverte tilbud. Begrunnelsen var blant annet betingelsene, altså muligheten til å drive lønnsomt. Det er ikke så overraskende. Trondheim er en av bykommunene som bruker desidert minst penger på helse- og omsorgstjenester. For byrådet burde det være en realitetsorientering å erfare at ingen synes at det er grunnlag for å drive god hjemmesykepleie med slike betingelser. Likevel hamrer byrådet på argumentene om at dette er en god idé og har som ambisjon å jobbe videre med det. Hva om byrådet heller brukte de pengene på å forbedre tjenestene? Vi vet at det trengs.